Og der! Der var årets startskudd for Våren. Endelig! Jeg kan ikke huske å ha venta så intenst på bare gressflekker, (nesten) varm jord, knopper og nyutsprungne blader som jeg har gjort i år. Jeg vil tro det har noe med hele verdenssituasjonen nå å gjøre; korona holder oss hjemme og borte fra alt og alle vi ellers ville brukt tid på. Jeg synes dermed vinteren har vært uutholdelig lang i år. Og da varmer det litt ekstra når sola skinner, snøen forsvinner og de første blomstene titter fram. Endelig.
Veldig mye er annerledes. Mye kommer til å være annerledes i lang tid framover. Noe vil aldri bli som før igjen. Men våren er i alle fall som den skal være, og da er mye i orden.
Når hagen ligger hvit og kald foran meg, er det ikke så mye haging jeg får bedrevet. Det går derfor i planer, ideer og tanker om alt jeg kan komme til å kunne gjøre når bare årstiden er på vår hagefolks side igjen. Og som alltid har jeg massevis av planer! Noen er blanke og nye av året, mens andre videreføres fra tidligere lister. Hagesesongen pleier å vise seg for kort for lista over alt som skal gjøres. Jeg er spent på hva som blir resultatet i år!
Noen av planene er det lettere å gjøre noe med allerede; jeg har bestilt masse frø og gleder meg til å begynne så smått med chili inne i vindusbenken. Ellers har jeg tenkt til å satse stort på valmuer i år for å skape et frodig og vilt inntrykk i hagen. Håper det blir som tenkt.
Ellers får jeg heller bruke tida på å se tilbake på hva som var i hagen i fjor, mens jeg gleder meg til hva som kommer. Jeg har troa på at det blir bra!
Dette er ikke tida å være hageentusiast, og de siste ukene har vært heller begredelige. Nye rekorder i regnmengder gjør noe med humøret. Hadde samme mengde kommet ned som snø, hadde verden sett helt annerledes ut. Nå i julehelga har vi valgt å dra på hytta, og heller ikke her ser det ut til å bli hvit jul i år, men det er noen grader under frysepunktet, så det er spor av Jack Frost blant busker og strå. Mosen ser ut som den er dekket av stjerner. Det er strengt tatt bare stjerneskudd som gir ønsker, men jeg våger likevel å ønske et 2021 fullt av blomster og glede, i sunnhetens tegn.
Vinteren kommer tidsnok med isroser, men foreløpig er det mulig å glede seg over hagens blomstrende høstroser. Det er mange av dem som fremdeles blomstrer, og flere av dem har også svulmende knopper med løfter om kommende blomstring helt til vinteren tar dem. Jeg håper det er lenge til ennå!
Jeg vet at august er sommerferiemåned i land sørover, men for meg har alltid august vært knytta til kornåkre som treskes og skolen som begynner. Det er ikke lenger lyse netter, og det kreves som oftest en tynn jakke om man skal sitte ute på kvelden – selv når det har vært sol og varme i løpet av dagen. Det er høst i lufta i august. Men noen ganger blåser vindene den rette veien, og det blir høysommerstemning når man ikke skulle tro det. Sånn har det vært denne helga, og det er bare å nyte, for det er uvisst når det slår til igjen – og om det blir på en ukedag eller en helgedag. Med nesten 30 grader i lufta og nærmere 25 i vannet, har det vært mer sommer her på hytta enn det var i hele juli.
Biebesøk
Insektene her ved hytta ser ut til å stortrives i det varme vært, og de surrer rundt fra blomst til blomst på leting etter livets nektar. Jeg lærte her om dagen at biene faktisk sover i blomstene; når de blir trøtte, finner de seg en blomst hvor de kan sove en stund, opptil flere timer av gangen. Tenk å kunne sove i en blomst! Jeg ser for meg idylliske tegninger av Elsa Beskow der småttinger bor på skogbunnen; en eventyrverden jeg som liten aldri ble lei av.
Kinesisk gressløk (Allium tuberosum)
Kransvakkerøye (Coreopsis verticillata)
Kransvakkerøye (Coreopsis verticillata)
Det ser ikke ut til at biene her i bedene har tatt seg tid til å sove på vakt. De ser fryktelig opptatt ut. Kanskje de også merker det høstlig draget og at det nærmer seg slutten?
Søte (Gentiana suendermannii)
Søte, (Gentiana suendetmannii)
Da jeg skulle beplante bedene her, ville yngstemann at jeg skulle velge så eksotiske planter som mulig. Vi fant en som angivelig skal stamme fra Bhutan – Søte (Gentiana suendermannii). Jeg husker jeg så blomstene for første gang da jeg besøkte ei venninne på Lillehammer, og jeg forelsket meg øyeblikkelig i de dypt blå klokkene som blomstre seint utover høsten. Jeg forsøkte meg på å få dem til i egen hage, men de overlevde ikke vinteren. Jeg vet ikke hvorfor, kanskje det ble for vått. Jeg var derfor litt skeptisk til å plante søte her, men det har gått over all forventning. Og så flotte blomster det er! Et svært treffende navn.
Mens resten av familien lærer å programmere og å fly med droner, har jeg hus og hage for meg selv. Den nyinnkjøpte batteridrevne gressklipperen vi gikk til anskaffelse av i juni, har mer eller mindre vært på reparasjon siden da, og nå var gresset i Øvre Hage så høyt at hundene nesten ble borte i det. Jeg brettet derfor opp ermene og fant fram den gode, gamle klipperen som drives av muskelkraft og pågangsmot. Siden gresset var så høyt, var det også ganske vått, så det ble en kamp mot naturkreftene å i det hele tatt få klipt noe. Selve plenbiten er ikke så stor, ikke særlig mer enn 60 kvm vil jeg tro, men det tok i underkant av to timer å få det til å se greit ut. Da må det være på sin plass å tilbringe resten av ettermiddagen i en hagestol med beina høyt, med te og hageblad. Puh, det er jammen meg trening i å ha en hage!
Ved inngangsdøra har jeg planta en av mine sommerfavoritter: sjokoladekosmos (Cosmos Atrosanguineus). Jeg elsker den dype røde fargen som nesten går over i brunt, og jeg elsker selvsagt duften av sjokolade. I år skal jeg nok en gang forsøke å overvintre den, men det er heldigvis en stund til ennå. Fremdeles er det mulig på morgenkvisten for en liten humle å stille sitt søtsug i en blomstrende sjokolade. Mon tro om den smaker sjokolade også?
Modne fiken fra hagen
Jeg har for første gang i min hagehistorie kunnet høste fiken fra egen hage, og det synes jeg er veldig stas! Jeg tok bare med tre stykk, for jeg ville dobbeltsjekke om de faktisk var modne. Og det var de. De smaker søtt og saftig og en en fryd å spise! Fikentreet (Ficus) ble plantet i stor potte i drivhuset i fjor, og det ser ut til at det er en heldig plassering. Jeg håper treet vil fortsette å trives der nede.
Da vi kjøpte oss hytte i Nome kommune i Telemark i 2018, fikk jeg plutselig mulighet til å dyrke hagegleden flere steder. Det var allerede anlagt ett bed her, og det var gjort klart til to til. Det tok ikke lang tid før alle bedene var fulle av frisk jord og nyanskaffede planter. Bedene ble beplanta etter man tager hva man haver-metoden, så plantene kommer dels fra det siste høstsalget i det lokale gartneriet, dels fra Bøs plantemarked og dels fra egen hage i Horten. Det aller meste har klart seg fint, og det er gøy å se hvor godt det vokser her oppe!
Syrinhortensia, Hydrangea paniculata
Flott bladverk
Siden dahliene (også kalt georginer) blir oppspist hjemme i Horten, tok jeg dem med hit opp i stedet, og det ser ut til at de liker seg her. De har vokst seg ganske store og kraftige, og noen av dem har begynt å blomstre. Jeg satser på litt mer blomster etter hvert. Jeg elsker virkelig dahlia, og nå ser det ut til at jeg får mulighet til å kjøpe flere av dem til planting her, siden det (ennå) ikke er noen brunskogsnegler her. Kjekt å ha flere steder å boltre seg på!
Dahlia, Twyning’s Smartie
Dahlia, Happy
Dahlia
De vi kjøpte hytte av, hadde planta en lavendel, og den ser ut til å stortrives; den har blitt kjempestor og har spredd seg med frø ellers i bedet. Nå som den er i blomst, er den full av sitronsommerfugler. Det ser nesten ut som den har doble blomster.
Insektene liker også godt veronikaene jeg har planta. Det er en klar blå sort med flere aks på hver blomsterstengel. Aksene strekker seg omtrent 70 cm mot himmelen og er fulle av lykkelige humler og bier (et stykke unna er det en birøkter som har satt ut mange kuber med honninglagende blomsterelskere). Jeg lar de villig frø seg, for denne kan man ikke få for mange av i bedet.
Veronika
Veronika
Jeg ble så glad da jeg så at en blindpassasjer hadde blitt med hjem fra plantemarkedet i Bø; en liten matrem dukka opp sammen med vårkjærminne. Matrem er en av blomstene jeg forbinder med mormors hage, og jeg husker at de vokste under kjøkkenvinduet hennes. Jeg har tidligere forsøkt å så dem, men det ble ikke noe av frøene, så denne gang håper jeg planta ordner opp selv, sånn at den kan fortsette å minne meg om mormor.
Juli kom og gikk, og i dag er det allerede 1.august. Jeg vet det er en klisjé å si at tida går fort, men jeg synes absolutt det er tilfelle. Alt jeg skulle rekke! Det blir litt som med regla vi sa da vi lekte i sandkassa: «Så mye hadde jeg, så mye ga jeg bort, så mye hadde jeg igjen». I år som i fjor og som alle år før det må jeg innse at jeg ikke fikk gjennomført alle idéene jeg hadde for hagen denne sesongen; det er potensiale for nye planer også neste år. Heldigvis er det mye som gikk som det skulle, og det er mye å glede seg over når jeg går en morgenrunde i solskinnet.
Pus på hagevandring
I Juliana er det tendenser til litt matauk der druene nå begynner å modnes og tomatene rødmer i sola. Husets yngste gartner hjelper gjerne til med vanning og stell, selv om han synes tomatplantene lukter så sterkt at det er kvalmende (han liker virkelig ikke tomater). Det er alltid hyggelig å være flere sammen når haging står på programmet!
Eksotisk mmed druer
Tomater!
Auberginen blir stadig større
Aubergineblomsten er vakker!
Gartnerspira
Vi er også flere sammen om hageprosjektet når jeg går rundt blant bedene i Nedre Hage. Det summer fra hundrevis av insekter i alle blomstene som byr på frokost. Særlig oreganoen er godt besøkt, og her må jeg være litt forsiktig når jeg tusler rundt, så jeg ikke kommer for nær de bevingede pollinatorene – nærkontakt kan gjøre vondt. Oreganoen må jeg forøvrig finne en bedre løsning for neste år, for de legger seg utover i bedet og fungerer ikke så godt som kantplante som jeg hadde forestilt meg. Jeg kan ikke fjerne den, for insektene elsker blomstene, men jeg må altså finne bedre støtte til plantene. Neste sesong blir bedre!
Rhapsody in Blue med oregano
Blomsterflue på Rhapsody in Blue
Allium Sphaerocephalon
En annen plante jeg må finne støtte til, er perleevigblom (Anaphalis margaritacea), for den legger seg ned for den minste regnskyll. Jeg lot planta få innpass i hagen etter et plantemarked for noen år siden, og jeg skjønte raskt hvorfor giveren hadde ekstra planter å dele ut; den er langt mer villig enn jeg skulle ønske. Det kreves hissig luking hvert år for å holde den delvis i sjakk. Ifølge nettet er dette en gammel medisinplante indianerne brukte, og den kunne brukes mot det meste. Selv har jeg bare brukt den som tørket bukett inne når sommerens blomsterflor er over.
I Hjørnebedet i Mellomhagen står det ei rose med ukjent navn. Jeg har planer om å finne ut hva den er for noe, men så langt har jeg ikke kommet ennå. Det er ei klaserosene, og den har helt hvite blomster. Den har hatt noen litt tøffe år, men nå ser den ut til å ha det litt bedre. Sammen med tvillingsøstera si litt lenger bort i bedet (idéen om symmetri ble med idéen) lyser det opp med rene, hvite roser. Spent på å finne ut hva slags sort det er snakk om.
Ukjent rose
Når jeg ser utover hagens bed nå på høysommerens hell, kjenner jeg roen senke seg. For en utålmodig sjel er det godt å måtte lære seg å vente på det som kommer og å vite at alt blir ikke perfekt med én gang. Og tenk om resten av livet også var som haging; at man alltid hadde mulighet til å begynne på nytt igjen neste år. Med blanke ark og fargestifter som Prøysen sang om. Hva av det man sådde her i livet ville man da endret neste år, og hvor ville man satt inn litt ekstra støtte? Hvilke samplantinger ville man endret på, og hvor ville man fylt på med mer gjødsel og næring?
Du ska få en dag i måra som rein og ubrukt står med blanke ark og fargestifter tel, og da kæin du rette oppatt æille feil i frå i går og da får du det så godt i mårå kvell, og om du itte greie det æilt er like trist så ska du høre suset over furua som sist. Du skal få en dag i mårå som rein og ubrukt står med blanke ark og fargestifter tel.
Utenfor Juliana står rosa Astrid Lindgren og ønsker velkommen.
Drivhus gir mye glede, og for min del gir det mer glede enn matauk. Det skrives stadig om hvor sunt det er med hage for den psykiske helsa, og det tror jeg absolutt er sant. Jeg kjenner roen senker seg idet jeg går inn til Juliana, og jeg fascineres av lukter og farger. Bli med inn, så skal jeg vise deg hvordan det ser ut der nå.
Jeg har selvsagt sådd tomater, og i år ble plantene mine ganske fine. De har hatt en tendens til å bli litt høye og hengslete, men å år har jeg klart å få dem mer robuste. Jeg gjødsla dem flere runder i mai og først i juni, men jeg har glemt det litt i det siste. Jeg må derfor sørge for å gjødsle dem igjen nå, sånn at de makter å bære fram alle tomatene som henger på vent. Søte og saftige har de vært, de, som allerede har blitt modne. I år blir det nok til en del salat.
Cherrytomater er mine favoritter
Nytt av året er aubergine, eller eggplant som hagens yngste gartner kaller dem. Det har blitt noe ut av nesten alle frøene, og plantene ser frodige og flotte ut med store, grønne blader og nydelige lilla blomster. De trenger ikke hjelp til pollineringa, bare vann, gjødsel og kjærlighet. Allerede er det en babyaubergine på gang. Så skinnende og blank den er! Gleder meg til å smake!
Aubergine i blomst
Aubergine
I det sørøstlige hjørnet står ferskentreet.(Prunus). Det blomstret så fint i våres, og i år har det ikke kommet lus på det, slik det gjorde i fjor. Jeg har forsøkt å tynne litt ut i frukten, sånn at hver fersken skal få litt mer næring og dermed bli stor og søt. De ser foreløpig veldig bra ut! Treet deler potte med en liten chiliplante, og det ser ut til å gå fint. Personlig synes jeg chili er litt sterkt, men det er så gøy å så.
Fersken
Foreløpig er ikke chilien moden
I de to andre hjørnene har jeg henholdsvis et lite fikentre og en drueplante. De står begge i potter og ser ut til å trives med det. Drueplanta vokser seg gedigen hvert år og får masse små, blå druer som i grunn ikke smaker så veldig godt. I år har jeg beskjært planta underveis og forsøkt at det bare skal være to klaser per grein. Foreløpig ser det ut til å ha gjort druene større. Om de er bedre, vil tiden vise… Fikentreet (Ficus) i det andre hjørnet er inne i sin andre sesong i min hage, og det er kjempegøy å se utviklingen! Det kommer en del fiken, så det blir nok til en god dessert etter hvert.
Drueplante
Jeg håper druene blir søte i år
Fiken (Ficus)
Det er virkelig stas med et drivhus å pusle i, og så synes jeg det ser fint ut i hagen også. Et lysthus hadde vært gøy å ha, men det er det rett og slett ikke plass til hos oss. Dermed må Juliana stå for begge deler – både matauk og lyst. Og det gir meg i alle fall masse lyst til mer haging!!
Hagesumming 