Etter vi gifta oss, fikk jeg et magnoliatre av mannen min. Det har stått i hagen i snart ti år, og nå begynner det å bli litt størrelse på det. Med så varme dager det nå har vært, står treet i full blomst. Finnes det noe vakrere? Jeg tror ikke det!
Forfatter: Lillia
Maiblomster
Og dehr kom varmen! Sånn helt plutselig og intens. Også akkurat nå som kalenderen ga oss langhelg. Fantastisk deilig! Og så gøy det er å se hvordan hagen bare spruter ut i liv og lyst; det er mulig å se endringer for hver dag som går.
I Solbedet er det lunt og godt, og der har årets første tulipan slått ut i rødt. Den er egentlig feilplanta og strengt tatt også et feilkjøp (jeg liker jo ikke røde tulipaner), men den kommer igjen år etter år. Det er hyggelig med sånt man kan stole på.
Like ved mitt røde feilkjøp står et blått rettkjøp (hva er det motsatte av feilkjøp??) og slikker sol. Lungeurt (Pulmonaria officinalis) liker egentlig vel så godt litt skygge, men den trives visst greit i Solbedet også. Den fikk være med hjem fra et plantemarked for noen år siden. Søsteren står mer skyggefullt plassert i Nedre Hage og blomstrer litt seinere. De har fantastisk farge på blomstene. Jeg har lest at de forandrer seg fra rosa til blå fordi ph-en endrer seg etter som blomsten blir eldre. Fascinerende!
I Nedre Hage har noen villtulipaner lyst opp i helga. De ser nesten ut som hvite stjerner og likner ikke så mye på de foredlede variantene som man oftest forbinder med tulipaner. De skal visstnok passe bra i en fjellhage, men jeg synes de passer riktig så bra hos meg også.
Og hva som ellers har kledd hagen i helga er husets Bichon havanais som fotfølger meg fra bed til bed. Han blir gjerne med i Nedre Hage, men han synes det er litt varmt hos Juliana… I går ble han to år, og det ble feira med brødskive med leverpostei – en skikkelig utskeielse når man grunnet allergi har måttet bli veganer!
Gul skal våren være!
Når jeg rusler rundt i hagen og ser på det som titter fram, slår det meg at det er en fellesnevner i naturens fargebruk; det skal visst være gult. Det er sikkert en god grunn for at de tidligste blomstene gjerne er gule eller hvite, men jeg er ingen botaniker, så jeg kan ikke noe om dette. Jeg gjetter på at det har med sollys å gjøre, men jeg har altså ikke egentlig peiling. Og det gjør ingen ting, for jeg trenger heldigvis ikke kunne dette for å kunne nyte vårtegnene. Og nyyyter er nettopp det jeg gjør!
Anisisop (Agastache foeniculum)
I den ene krukka utenfor inngangsdøra lyser anisisopen opp. Den har en fantastisk farge på bladene, lukter deilig lakris, selvsår seg lett og er enkel å ha med å gjøre. Hva mer kan man ønske seg? Jeg vet at den er mulig å bruke i maten, men det har jeg ennå ikke forsøkt meg på. Kanskje jeg finner på noe moro med bladene i år. Te, kanskje?
I Den trinne damens bed står det noen vakre påskeliljer i full blomst. Jeg er usikker på hva sorten heter, men jeg falt fullstendig for dem i påska i fjor da de stod ferdig utsprunget i potte i butikken. Potta fikk være med meg hjem, og blomstene var visne, satte jeg løkene i et bed jeg visste jeg ville se dem lett. Dette er en sort som er en fryd for øyet!
Og nå har vi kommet så langt ut på våren at nå er også vårkålen slått ut i blomst. Jeg vet
Vårkål (Ficaria verna)
dette går for å være et irriterende ugress som tar over for annet man gjerne vil ha, men i vår hage er det absolutt plass til den. Den utkonkurrerer lett mosen (hurra!) og ser ut til også å takle skvallerkålen ganske bra (dobbelthurra!). Også er den flott, da, der den står knallgul og liksom smilende mot alle som kommer forbi. Nei, den skal sannelig få lov til å bo i hagen min!
Jul nå?!
Julerose (Helleborus niger)
Jeg er litt usikker på om jeg synes Julerose er et særlig treffende navn, for mine har så langt aldri blomstra til jul – hvis ikke de kjøpes i butikken rundt juletider, da. Men jeg lærte nylig at julesangen «Det hev ei rose sprunge» («Es ist ein Ros entsprungen») refererer til nettopp julerosa. Så det så!
Mine blomstrer i alle fall først nå. Ikke av de tidligste sortene, tydeligvis, men herlighet så vakre de er der de står! De har ikke fått plass i noen av solbedene, for der liker de seg ikke om sommeren, men de har heller fått plass i Skyggebedet. Som navnet tilsier, er det ikke stekende sol et problem her… Dette er muligens grunnen til at de blomstrer seinere enn andre jeg har sett, men det kan jeg leve med. Det er faktisk første gang de blomster skikkelig etter at jeg planta dem der, og det er all grunn til å glede seg!
Julerose (Helleborus niger)
Jeg har ved flere anledninger kommet hjem med juleroser fra plantemarkedene vi har hver vår, men jeg har lest at de i grunn ikke liker å flyttes særlig på, så det kan jo være en grunn til at de har brukt litt tid på å finne seg til rette i hagen. Hvis de liker seg, så selvsår de seg visstnok villig, så jeg venter i spenning!
Bladene på juerosa skal fjernes på våren, slik at de nye blomsterknoppene og bladene får komme fram. Dessuten er det en måte å sørge for at ikke soppsporer eller andre uhumskheter får for gode kår, og slikt er greit å passe på! De store, flotte blomsterknoppene minner nesten litt om en pion, til tross for at de ikke er i samme slekt.
Julerosene finnes i flere farger, og jeg har både hvite og røde. De hvite tror jeg sågar jeg har i litt forskjellige typer – de mer reine hvite og de litt mer grønnaktige. Jeg vet ikke hvem jeg liker best; vakre er de alle sammen!
Har du kanskje noen spesielt vakre sorter i din hage?
Drivhus i april
Tenk å være så heldig å ha et Syden-hus! Jeg sitter i gyngestolen i drivhuset og kjenner vårenergien strømme gjennom meg. Ute er det ikke stort mer enn 6 grader, men her hos Juliane er det over 2å – og det uten elektrisk oppvarming! En enslig humle har finni veien inn gjennom et av de ødelagte vinduene vi skal fikse i løpet av sesongen. Jeg kunne sagt at jeg nyter stillheten, men bilene suser forbi et par meter unna, så det ville være en sannhet med modifikasjoner. Men indre ro får jeg i alle fall av å sitte her!
Ennå er det ikke så grønt her inne, så det er gode muligheter for å drømme fram vakre scenarioer i alle grønntoner i kommende sesong. Mye er sådd inne, men det er ennå plass til litt mer. Kanskje blir det også mulighet for et lite bord og en stol til en hagegjest? Det burde la seg gjøre!
Om det ennå ikke er så grønt, så er det da likevel noe som lyser opp her. Jeg har satt de overvintrede (gjenlevende) pelargoniene ut hit. De ser ut til å trives godt her ute, og én har sågar begynt å blomstre allerede. Jeg var ikke så flink med overvintringa denne gangen, så beholdningen er nærmest halvert. Jeg får pleie dem som best jeg kan og heller supplere litt i løpet av sesongen.
Noen bladbeter fra i fjor har overlevd og står ranke og flotte i potta si. Skulle ønske jeg var flinkere til å bruke det i maten!
Clematisen i hjørnet har klart seg fint og klatrer villig oppover stativet jeg har finni fram. Gleder meg til de kommer i blomst! Også drueplanta gleder jeg meg til å se hvordan klarer seg i år. Den står nå med store og svulmende knopper klare til å springe ut. Kanskje det blir noen druer på planta i år?
Når bare varmen er, nå, så blir det mulig å sette igang for fullt her inne. Det skal bli spennende å se hvilke av hagedrømmene som blir virkelighet!
Bjelleklang
Stor kubjelle (Pulsatilla Vulgaris)
Mars var en varm måned med mye sol og dager hvor en formelig kunne høre knoppene brast. April har ikke vært like varm. Det var riktignok noen veldig varme dager helt i starten av måneden, men nå er det et kjølig drag og sågar snø i lufta. Men i Solbedet ser det ikke ut til at det er stor bekymring hva været angår, og da jeg var på min daglige runde i hagen tidligere i stad, så jeg til stor glede at den vesle store kubjella (Pulsatilla Vulgaris) jeg planta i fjor nå står i blomst. Hurra!
Spesielt poetisk synes jeg ikke navnet er, men det kan ikke planta noe for. Og riktig så søt er den i alle fall der den står med pusete klokker og en liten grønn kjole rundt livet. Nå ringes våren inn!
Vår, vår, strålande vår!
Jeg elsker, å, jeg elsker dette landet (også våren, da!). Det var vel ikke akkurat vårløkingblomstring Margrethe Munthe mente, men heller den «store hvite skogen». Selv synes jeg vårblomstring slår alt!!
Adelig besøk
I dag har det nesten vært sommervarmt ute i hagen, og det var nesten mulig å høre knoppene briste. Det var flere som var ute for å nyte vårsola, og det var en glede å få adelig besøk i blomsterbedet; opptil flere dronninger surret rundt fra blomst til blomst. Stell godt med dronningene i hagen din; det er de som blir mor til alle de små som skal surre rundt og pollinere i hagen din i sommer!
Løk uten tårer
Nok en dag i Vårens tegn. Jeg gleder meg over alt som spirer og over løkene jeg på kalde høstkvelder (jeg lærer aldri…) har gravd ned rundt omkring i hagen og som nå lyser opp i klare farger. Jeg ser Bambi med venner har knagd litt på tidlige spirer av krokusene (eller var det noen andre, tro?), men hvem det nå var som satte tennene i dem, så er blomstene like hele – heldigvis. Lurer på hvem det er i hagen som er nestemann nå som både snøklokker og krokus er i gang. Spennende!
Enno ein gong
Krokus
A. O. Vinje innleder diktet sitt «Vaaren» fra 1869 med ordene «Enno ein Gong fekk eg Vetren at sjaa, for Vaaren at røma». Det er tungt språk han bruker for noe så vakkert, og han skriver vel kanskje også om en litt seinere del av årstiden, men det er likevel en flott beskrivelse av hvordan vinteren viker for varmen og det nye og grønne og kraftfulle. Han avslutter strofen med «Enno eg høyrde at Vaarfuglen song, mot Sol og mot Sumar.» Og sånn føles det virkelig nå; så deilig det er når våren endelig, endelig!, kommer tilbake, og så utrolig flott det er å få oppleve det enda en gang. Det er ikke rart Vinjes dikt nesten er litt euforisk for det kan man bli selv når man går gjennom hagen og kjenner sola varme kald kropp og våt jord og se fargeklatter sprenge seg opp og fram som små gledesflekker på ennå bar jord. For det er nå det starter. Nå! Og ennå en gang får jeg være med på naturens skapelsesberetning!
Hagesumming 