Det er så deilig når vårsola virkelig varmer en fredag man er tidlig ferdig på jobb, og vipps har man full energi til raking og luking og klipping. Og til rett og slett å nyte! I tillegg til krokus og snøklokker og vinterblom i fargerikt felleskap rundt omkring i hagen, er flere av julerosene (Helleborus) i ferd med å slå ut i blomst nå. De står der store og svulmende og nesten sprekkferdige av vår og glede. Jeg har ganske mange av dem rundt om i hagen etter at jeg for ikke så mange år siden oppdaget at de vakre blomstene som selges til jul, faktisk er hardføre stauder til tidlig vårblomstring. Noen ser ut til å like seg bedre i hagen enn andre, mens enkelte vil rett og slett ikke blomstre igjen. Heldigvis har de også dekorative blader, og ikke blir de spist av hverken rådyr eller snegler, så de pynter opp uansett. Men aller vakrest er selvsagt blomstene, og jeg synes særlig de dyp røde er flotte. Slår de ut i blomst i morgen, tro? Jeg venter i spenning! 
Forfatter: Lillia
Morgenstemning
Lørdagsmorgener er deilige; ikke noe haster og man kan sove lenge. Men i morges ropte Våren så høyt, ja hun jublet, så da måtte jeg bare stå opp og nyte solstrålene og de stadig større grønne flekkene i hagen. Med støvler og (ull)nattkjole, akkompagnert av morgenfuglers fuglesang, ruslet jeg rundt i hagen og så alt som stikker opp, presser seg fram og springer ut – og alt bærer løfter om det som skal komme; bare vent litt, vær tålmodig, det kommer til å skje i år også. Det er magisk! Jeg simpelthen elsker våren!
Venter, venter…
Våren lar visst vente på seg i år også, og hun er i kraftig kamp mot Kong Vinter som gang på gang legger planene hennes under dyp snø. For ikke lenge siden, tittet krokus opp i Solveggen, og det begynte å bli bart i hagen. Nå er det helt hvitt der ute, og drømmen om litt søndagshaging kan jeg bare glemme. Jeg får heller bedrive litt haging fra innsiden av vinduene – hagelitteratur, repriser av hageprogram og frøposer med vårtegn. Heldigvis er det mulig å få kjøpt ferdig drevne blomster i hagebutikken! 
Mitt favorittverb
Det finnes mange fine ord i vårt språk, og som språknerd har jeg sikkert tenkt mer over dette enn andre. Mens ‘angstskrik’ er morsomt med sine sju konsonanter på rad (slett ikke lett å uttale for en som ikke har snakket språket vårt en stund), er ‘saueøyaeier’ fascinerende med hele ni vokaler på rad (et ord TV-programmet «Typisk norsk» introduserte meg for). Også er det selvsagt alle verb for alle hyggelige ting man kan gjøre: å elske, å danse, å le osv. Men jeg tror likevel at det verbet jeg liker aller best er knytta til årstiden vi nå er på full fart inn i: å våres. For nå våres det ute, og det er lite som fyller meg med mer kribling i magen enn akkurat det! Hurra!!
Det blomstrer (også et bra verb!) så smått i noen bed, og i dag var stort sett hele husholdet delaktige i beskjæring av ymse i hagen. Jeg gleder meg enormt til ny hagesesong!!
Wake me up when September ends
Green Day synger om å sove bort hele september, men slik årets første høstmåned starter i dag, er det all mulig grunn til å holde seg våken. Etter en tropesommer som slo alle rekorder og som mer eller mindre slukte både blomster og blomstring, er det godt det er litt igjen utover høsten. Og selv om dahliene ikke har så vakkert bladverk (hva har jeg gjort galt?), er de fantastiske i blomst. Makan til fargefyrverkeri!! Stokkrosene står ennå i blomst, selv om det bare er enkelte igjen. Og blomkarsen i år står lubben og fin og gleder seg over at hverken lus eller snegler har forsynt seg. Nei, jeg vil sannelig ikke sove bort hverken sumarnatta eller septembermåned!
Klokker av snø
Snø er jeg så definitivt ferdig med for denne gang, men når det kommer i form av rene, hvite klokker, da er det helt greit – selv om det er flere måneder seinere enn i fjor! 
Vårsol
Ivar Aasen er kan hende en omstridt mann, men jeg synes han hadde mye godt for seg. En av strofene i diktet «Nordmannen» fra 1875 synes jeg passer ekstra godt i disse dager:
Fram paa Vetteren stundom han tenkte:Giv eg var i eit varmare Land!Men naar Vaarsol i Bakkarne blenkte,fekk han Hug til si heimlege Strand.
Sol!
Joda, det er sikkert mye moro å hageblogge om på vinteren også, men det er jo først nå det virkelig begynner. Denne helga har det dryppet smeltende vinter fra hustakene, og sola var deilig og varm på dagen. Yngstemann og jeg hjalp Våren i hagen ved å spa fram potter og høybed og plass til te og hagebøker i sola. Yngstemann gikk for Legobok og påskeklisje i form av Kvikk lunsj og Solo. Og vi nøøøt solstrålene i felleskap. Nå begynner snart moroa!! Regner med du er like klar som meg?
Hagepost
For en liten stund siden bestilte jeg hagegleder i form av frø, og i dag kom det endelig post til meg. Hurra! Den som kunne trykke fast forward og være i mai nå!!

Korrekturlakk
Anne Grete Preus synger om snøen som «himmelsk korrekturlakk over feilstavet sommer», og slik velger jeg også å se det når jeg kikker utover den hvite hagen. 2017 ble ikke det store hageåret for min del. Det ble i grunn ikke det store året på noen som helst måte. Men nå er det mulig å begynne på nytt igjen, med hvite ark så og si. Og pus titter ut av vinduet og ser ut til å glede seg over at det snart går an å gå ut i hagen igjen. For om ikke 2017 ble så bra, så er det all mulig grunn til å tro at 2018 skal bli et godt hageår!