Hage i regn

Det er vått i hagen i dag, og selv om jeg ikke trives så godt i regn, ser plantene ut til å stortrives! De spruter ut i alle nyanser av grønt, og det står frodige og lubne blomster i flor i hvert et bed. Jeg elsker løkplantene i Solbedet! Jeg vet ikke helt hva de heter, men gamle er de i alle fall, for de er kommet hit for flere eiere siden. Jeg lurer på om det ikke er Klokkeblåstjerne (på engelsk kjent som bluebells). Noen som vet?


I 1913-bedet står løytnantshjertene i brann. En fantastisk plante alle som har hage burde eie minst ett eksemplar av! Selv har jeg også en helhvit sort, men den er ikke i blomst ennå. Finnes det en mer nostalgisk plante? Jeg tror ikke det.
Tidligere i dag, før regnet kom, sloss jeg mot et av hagens første bomkjøp; en rosa rugosa anno 2007. Den er ikke svartelista uten grunn! Etter lenge å ha snakka om å fjerne den, klarte jeg i dag å grave opp de verste røttene – greinene har vi kjørt til varmkompostering på gjenvinningsstasjonen for lenge siden. Jeg vet ikke hvor vellykka det er å grave opp de røttene man klarer og la resten stå, men vi får se. Det burde uansett være lettere å håndtere eventuelle skudd nå. Og det ble så fint når den store planta var vekk! Vel, egentlig ble det litt tomt, og plantene som stod der fra før av, hadde lidd under skygge og lite næring, men de vokser seg snart store igjen. Og så fikk jeg plass til den store, flotte rododendroen jeg fikk av kolleger i anledning rund bursdag for ikke så lenge siden. Gleder meg til å se den blomstre! IMG_20190522_193447

Storveis med gulveis

Mye flott i blomst i hagen nå, og litt ekstra moro var det lille feltet med gulveis (Anemone ranunculoides) jeg kom over i Skyggebedet i Nedre Hage. Jeg hadde helt glemt jeg hadde planta det. De står i et bed med ganske mye skygge, like ved en del surjordsplanter, og det ser ut til at de trives godt, for det har blitt flere av dem på bare et par sesonger (jeg husker altså ikke når jeg planta dem). Strengt tatt synes jeg de klare, hvite vi har i norsk skog er vakrere, men de gule er så eksotiske at jeg liker dem også. Ser nesten ut som resultatet av en barnetegning der den fargeleggende har tatt seg kunstneriske friheter.
dav
Like ved gullklattene lyser det opp i burgunder; hagens flotteste juleroser står i blomst. Også de blir finere for hvert år som går, og selv om de kommer lenge etter hva navnet skulle tilsi, veier deres fantastiske blomster opp for forsinkelsen; de har jo uansett ikke valgt navnet sitt selv!

Frukttrær

Plomme og magnolia

Årets april må ha vært den beste på lenge. Det har vært nærmest sommervarmt enkelte dager, og hagens flor er flere uker tidligere enn det har pleid å være. Tenk, i år kommer magnoliaen til å være avblomstret før 17.mai! Også frukttrærne er tidlig ute, og hva er vakrere enn frukttrær i blomst?! Lukter godt gjør det også, og når det blåser litt, snør det kronblader rundt stammen. At det kommer frukter til høsten, er en ekstra bonus. Vi er ikke så flinke til å spise all frukten, da flere i husstanden foretrekker butikkjøpte varer. Hjelper ikke å forsøke seg som Husmor med stor H når resultatene ikke blir spist… Så da får jeg heller glede meg over blomstringen, og så får jeg finne på noe annet til høsten.

Høyvår

IMG_20190420_084040Hm, vi har forsommeren, høysommer og ettersom er. Og vi har ettervinter, men hverken forvinter eller høyvinter, selv om vinteren absolutt er lang nok til å deles inn i perioder. Det er ikke tvil om hvilken årstid vi setter mest pris på her til lands! Men hva med vår og høst? De blir ikke delt opp i det hele tatt, og i hvert fall for vårens del synes jeg det er fryktelig urettferdig. Jeg vil påstå at det er større forskjellig mellom begynnelsen av våren med så vidt litt bare flekker og snøklokker i det hvite og våren nå med grønt i grønt og fuglesang og blomster i alle bed enn det er mellom hagens bugnende bed i juni og august. Det er i alle fall det i hagen min! Og nå er det Høyvår her i Keisemark. Sola skinner fra skyfri himmel og fugler synger fra busker og trær. Og overalt er det noe som blomstrer. Tenk å ha fri til å nyte en slik dag!

Ferskentre i flor

IMG_20190413_100357.jpgAh, ferskentreet (Prunus persica) som ble anskaffet en vårdag i fjor, blomstrer for første gang i drivhuset. Og for et flor! Treet er plantet i en stor potte (plast for å flytte den lettere) og står i det sørlige hjørnet i Juliana. I vinter fikk det stå i fred i kaldt drivhus, og jeg var litt spent på om det ville gå bra, men det ser ut til å trives godt, for det har blitt ganske stort bare på den ene sesongen. I fjor kom det en del ferskner, og de var deilige og søte. Jeg er kjempespent på om det blir noen i år eller om jeg burde hjelpe litt til med pollineringen. Så rikt som det blomstrer nå er det i hvert fall ikke blomstringen det er noe feil med. Jeg skal fortelle i løpet av sesongen hvordan det har gått.

Påskeferiestart i sola

Samtidig som rettebunkene strømmer inn, skinner sola fra skyfri himmel og varmer en fremdeles frossen sjel. Det gjør godt å begynne oppstarten til den stille uke med kaffe med en god venn på det lokale gartneriet etterfulgt av fuglesang og indre ro i en hagestol på uteplassen. Både pus og vofs nyter vårværet, og jeg kjenner at livet så absolutt kunne vært verre enn dette.

Uka starta med fantastiske dager i Krakow – den hyggeligste byen jeg har besøkt i Polen. Ikke bare var det sjarmerende gamle bygg, cafeer og parker og brostein så langt øyet kunne se (og føttene kunne orke), men det var blomstringstid for magnolia, og jeg tror faktisk ikke jeg kan tenke meg noe vakrere enn de store rosa og hvite tulipanformede blomstene på bare kvister! Og trærne foran katedralen ved Wawel-slottet var virkelig et syn! Jeg gleder meg til min vesle magnolia slår ut i blomst om en måneds tid.

Full marsj mot vår!

Akkompagnert av klokkeklang fra snøklokker og fanfaresmell fra knopper som spretter kommer Våren nå i full marsj. Hun er kledd solskinn og fuglesang og anger av varm jord og klorofyll der hun danser på lette føtter langsmed hagens blomsterstier. Jeg sitter ute i hagen, med jord under negla og te i koppen, og kjenner hvordan kroppens solceller lades opp. Husets Bichon havanais tusler saktmodig rundt og lukter på hva Våren har tryllet fram; helt som Ferdinand som «luktar på blommorna» er han ikke, men det er tydelig at han elsker å være med ut der det grønnes – og der er vi samstemte, han og jeg!