Hagesumming

Oppå Lauvåsen veks det jordbær
Fine jordbær, raude jordbær
Heile væla er berre jordbær
Finn eit’strå og træ dom på
Eit er for gammalt, det ska få stå
eit er for grønt, det går vi ifrå
Men aille andre ska vi ta med hemmat
og leve lykkelig med sukker på
Alf Prøysen, 1960

Endelig en sommerdag med strålende sol, over 20 grader, lite vind og få planer. Det har ikke vært så mange av dem så langt denne sommeren…. Lykken er derfor stor når yngstemann går rett ned til Johanne for å vanne tomatene han ikke engang vil spise, og senere på dagen blir husets tenåring med på guida tur i Nedre Hage på jakt etter markjordbær. Jeg har jo et ønske om at hagegenene skal gå videre!


Også så mye det er å glede seg over at blomstrer i hagen nå! Klarer jeg ikke å overbevise dem om hagelivets gleder nå, klarer jeg det aldri.

Og selv? Jeg er definitivt overbevist!
IMG_20190705_152854

Det er fordi jeg elsker alt det hvite…

…og fordi en baker er min venn. Jeg har ingen bakervenn, da. Tror faktisk ikke at jeg kjenner noen bakere i det hele tatt. Riktignok var oldefaren min baker og drev et eget bakeri, men det er langt tilbake i forrige århundre, og han har vært død i over 30 år nå. Like fullt elsker jeg hvitt i form av hvite blomster. Sist skrev jeg om en del av hagens rosa blomster, og joda, det er flere rosa enn hvite blomster å finne hos meg, men det betyr ikke at jeg ikke elsker hvite blomster; jeg har kjærlighet nok til å elske det meste!

I Øvre Hage har en av 40-årsgavene slått ut i blomst nå: En nydelig hvit pasjonsblomst (Passiflora incarnata)! Den klatrer villig oppover veggen og er allerede blitt temmelig stor siden jeg satte den ut i mai. Jeg vet den må overvintre inne, så jeg er spent på om jeg får det til. I år blir den i alle fall et flott syn!


I Mellomhagen er det ikke så mye hvitt som blomstrer, men i Solbedet finner jeg både hvite roser (ukjent sort) og ei revebjelle som ikke helt kan bestemme seg for om ho vil være hvit eller rosa. Jeg vet revebjelle er svært giftige, men de er så vakre, at jeg klarer ikke å motstå dem. I Øvre Hage hvor uteplassen og ungene er, får derimot ikke revebjella være – sånn for sikkerhets skyld.

Det er Nedre Hage som er den delen som har flest blomsterbed og dermed også flest hvite blomster. Her er det roser, pioner, iris og ymse stauder i forskjellige fasonger. Jeg blir aldri mett av å se utover!
IMG_20190702_154507

Jeg synes stjerneskjerm (astrantia major) er så flott! Egentlig synes jeg den røde er vakrest, men den er ikke like villig i hagen, så jeg har lagt den litt på vent. Den hvite varianten derimot er lettstelt og veldig villig og har vokst seg stor og kraftig og motstår både rådyr og snegler. Insektene elsker den også, så dette er en plante jeg godt kan anbefale! Se på alle de bitte små stjernene i blomsterskjermen; er de ikke vakre?


Hjem fra hagemarkeder og hageturer har jeg gjerne med meg mye gøy. Ofte forsvinner navnene på plantene underveis, sånn at jeg sitter igjen med navnløse skjønnheter, men de blir heldigvis ikke mindre vakre av sånt.

IMG_20190702_151657

En hvit iris i Det rosa bedet. Den er så klar i fargen at det nesten skinner av den


For et par år siden ville jeg kjøpe en ramblerrose til å klatre i det gamle kirsebærtreet. Jeg falt for rosa Lykkefund. Den har brukt litt tid på å føle seg vel, men nå har den begynt å slynge seg oppover, og jeg kjenner jeg blir lykkelig av å se den i full blomst!

50 variasjoner av rosa

Fargen som dominerer i hagen er definitivt grønn. Ikke så rart, siden det er fargen både gresset og de aller fleste bladene har. Etter grønt vil jeg si at rosa for øyeblikket kommer på en god andreplass, og om den kanskje ikke kommer i 50 shades, altså 50 variasjoner, er det jammen ikke langt unna.
Rosa forbindes ofte med noe søtt og barnslig, og i vår moderne kultur er det en typisk feminin farge. Ingen ville finne på å kle en guttebaby i rosa farger i dag. Det er derfor interessant å tenke på at for rundt 100 år siden var rosa en farge forbeholdt gutter. Hva skjedde? Ikke vet jeg, men jeg tar sterk avstand fra alt som skal kjønnsdefinere oss og hevder at min rosa hage er for alle! Og nettopp variasjonene i rosafargen, i blomstene og i bladene viser at mangfold er en bra ting!
Det er ikke bare jeg som er glad i de rosa blomstene, også insektene virker godt fornøyde der de flyr rundt fra den ene til den andre. Jeg heier på alle insekter og forsøker å legge så godt til rette for dem som mulig. Derfor forsøker jeg å velge blomster som ikke er fylte, for der er det mer mat for de små, bevingede pollinatorene.


Jeg har flere ganger skrytt av de lettstelt storknebbene som kommer i et hav av variasjoner. Supre for nybegynnere og blir ikke spist av snegler (rådyr derimot…). I tillegg blomstrer flere av dem til frosten kommer.

Nellik er en av mine favoritter, men her har jeg dessverre ikke så mange. Busknellik spredte seg veldig i hagen et år og gjorde store deler av Majas bed til en eng i rosa nyanser. Fantastisk! Det ser ut til at kjempevalmuene klarte å slå dem ut, så jeg gleder meg over de som kommer opp; denne gang skal jeg hjelpe dem å få beholde plassen sin.
Dronning Ingrid ser nesten ut som en rose i blomstene sine og minner i grunn litt om naboens invaderende rose som dukker opp i flere bed langs gjerdet. Godt den er pen!

Pioner i blomst er litt av et skue! Og nå begynner det endelig å bli litt størrelse på dem også.

Også bladene kan være rosa, og jeg lot meg tidlig imponere av de fantastiske bladene til rødkattebusken(Actinidia kolomikta). Den har ikke likt seg der jeg har planta den, men i fjor fikk den ny plass i jord og ikke potte, og der ser den ut til å trives. Visstnok får den også blomster, men de er så unnselige, at det er definitivt bladene som får all oppmerksomheten. Også piltreet (Salix integra) jeg kjøpte i fjor er et flott å se på. Jeg elsker at årets skudd er marmorert i rosa og hvitt!

Impulskjøp av rose i fjor. Jeg har i farta glemt navnet, men jeg skal legge det inn etter hvert. 3.juli: jeg fant navnet på rosa. Det er selvsagt Bonica den heter – en flott klaserose som blomstrer til langt ut på høsten. IMG_20190630_092633.jpg

Rosehage

Jeg tror jeg har nevnt tidligere at roser ikke er blomstertypen jeg har mest greie på. Beskjæring synes jeg kan være vanskelig (til tross for at jeg har vært på kurs), og riktig gjødsling er heller ikke lett i en giftfri hage (selv om jeg hver vinter leser meg opp på temaet). I tillegg kommer snylteveps og lus og rust og meldugg og jeg vet ikke hva og lager krøll i både knopper og blader. Og de knoppene som da har klart seg gjennom tøffe tider og står klare til å springe ut, blir gnafsa opp av nesten-tamme rådyr. Nei, roser er slett ikke min type plante.
Likevel må det være noe ved dem jeg liker, for etter en rask opptelling i går, kom jeg fram til at jeg har omtrent 30 forskjellige roser fordelt på hele hagen. Og når de først blomstrer, ja, da er det lite som slår dem i prakt og ynde! Så får det heller være at mine roser ikke er like vakre som rosehagene i Hampton Court Palace eller lignende, men så er jeg da heller ikke gartner. Og når jeg kan se at de tross alt vokser seg større for hvert år og at de blomstrer hvert eneste år, ja, da kan det vel ikke være så galt det jeg gjør likevel.


IMG_20190618_150944

Her har jeg rota bort navnelapper og husker ikke helt hva buskrosa heter. Kan det være Aicha, tro?

IMG_20190618_150958

Blomstene endrer farge i løpet av blomstring fra helt gule til mer aprikos og til slutt nesten hvite.





Det gror!

Dette ser ut til å bli en av de somrene som hagen vil like: sol og passe varme og stadig (!) regnskyll. Selv kunne jeg godt tenkt meg hakket færre regnskyll og desto mer varme, men trøsten er en bugnende hage. Og som det gror! Det er nesten så en kan høre det. Riktignok ble en del slått i bakken av regnet som spruta ned i natt, og det er både valmuer og pioner som ikke kommer til å reise seg igjen, men stort sett ser plantene ut til å stortrives. Det gjør insektene også, og jeg er helt sikker på at det er mye flere av dem i hagen i år enn i fjor. I alle fall humlene er det ekstra mange av – mine favorittinsekter, kanskje med unntak av sommerfugler. Kanskje like greit været er som det er likevel.


IMG_20190613_175311

Humlebesøk i brunstorkenebb (Geranium phaeum)

IMG_20190613_174728

Clematis sammen med pil (Salix)

IMG_20190613_174622

Allium

IMG_20190613_174606

Akeleie

Charlottes små

You have been my friend. That in itself is a tremendous thing. I wove my webs for you because I liked you. After all, what’s a life, anyway? We’re born, we live a little while, we die. A spider’s life can’t help being something of a mess, with all this trapping and eating flies. By helping you, perhaps I was trying to lift up my life a trifle. Heaven knows anyone’s life can stand a little of that.

Da barna var små, husker jeg vi hørte på E. B. Whites Charlottes tryllevev som lydbok i bilen. Barna elsket den, og jeg lot meg fascinere av at de fikk medfølelse for et vesen jeg ellers misliker på det sterkeste – edderkopper. Selv husker jeg vagt fra egen barndom en tegnefilm basert på boka, og jeg husker jeg gråt og gråt på slutten da Charlotte døde, så det er tydeligvis noe i måten historien formidles på.
Nå ser det ut til at Charlotte eller en av hennes venner har fått årets edderkoppkull ved inngangsdøra vår. En hel generasjon småttinger kravler rundt ringeklokka og sørger for at ingen kommer på besøk med det første. Jeg forsøkte meg på å si at de var søte, men husets tenåring, ho som elsket Whites fortelling som liten, mente bestemt at det var en overdrivelse. Kule, ja. Søte, nei. Hva synes du?

Lykkelig i hagen

Lykke
Hva lykke er?
Gå på en gressgrodd setervei
i tynne, tynne sommerklær,
klø sine ferske myggstikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet.
Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Be prestekravene om råd
og kanskje ja – og kanskje nei –
han elsker – elsker ikke meg.

Men ennå ikke kjenne deg.

Diktet er skrevet av Inger Hagerup og utgitt i 1945.Hun er en av mine absolutte favorittdiktere, og jeg elsker hvordan hun med tilsynelatende letthet kan rime seg gjennom de fleste temaer – ofte med kvinnelivet i fokus. Her er det ungdommeligheten og den kanskje nært forestående Forelskelsen det skrives om, og de gjenkjennelige ungjentetankene går meg rett i hjertet – selv om jeg hverken er ungjente eller nyforelsket lenger. Likevel er noe av den følelsen som diktet gir meg, med meg når jeg går gjennom Nedre Hage nå i begynnelsen av juni. Myggstikk (eller for min del, maurstikk) som klør, blomster som viser vei og forventningene om hva sommeren vil bringe. Ja, dét er lykke!
IMG_20190602_130140IMG_20190602_130154IMG_20190602_130235IMG_20190602_130435

Etter sol kommer regn

Vi nærmer oss slutten på mai, og det har vært en veldig annerledes maimåned enn fjorårets – og godt er vel kanskje det. I år har jeg iallefall fått tid til å se blomstene stå i knopp, springe ut og stå i full blomst, før de forsvinner. I fjor var det unnagjort på noen timer, føltes det som… For all del, varme er supert, men når man holder på med slikt som skal vokse og gro, er det essensielt med litt regn også. Lynn Anderson sang i 1970 om hagestell (eller var det kjærlighet?) «I beg your pardon, I never promised you a rose gården. Along with the sunshine there’s gotta be a little rain some time.» Så da er det vel greit, både for hagen og for kjærligheten, at det er solskinn i dag og regn i morgen. Og trøsten når det regner som verst er at det letter vannkannevanninga betraktelig!

IMG_20190529_074511

Den gule buskrosa har blitt virkelig flott og er et fantastisk skue når den er i blomst! Foreløpig er den bare så vidt i gang, men knoppene står i kø.

IMG_20190529_100612

Nedre Hage, Majas bed.

IMG_20190529_100805

Kjempevalmuene (Papave orientaler) med store, pusete knopper står sammen med vårvortemelka (Euphorbia epithymoides).

IMG_20190529_100850

Humleblom (Geum) kjøpt for et par år siden. Jeg elsker de søte ferskenfargede blomstene! Veldig hyggelig om også humlene gjør det!

Hagevandring

Regnet som kom de siste dagene, har bidratt til bugnende bed, og det er en fryd å holde på! Så i strålende dag har jeg gått hagen ned og opp (huset er øverst) med jord, gjødsel, planter, utstyr og omtanke for å plante, luke, klippe og stelle. Ofte med en liten vofs i ved føttene, selv om han syntes det ble litt mye mas opp og ned og etter hvert boikott hele greia. Det er jammen mye god trening i en økt i en skrånende hage, og det er i alle fall sikkert at tomatene i drivhuset er forbeholdt husets lille røde høne!
IMG_20190512_154435
I Øvre Hage har den ene clematisen så vidt slått ut i blomst. Den får slynge seg oppover i hagens gamle plomme tre, og jeg håper de etter hvert kritthvite stjerneblomstene vil dekke hele treet. Merkelappen til planta er selvsagt borte, så jeg husker ikke lenger hva for slag det er, men sånn er det i grunn med det meste her i hagen.


Like ved clematisen står Dahliabedet, som ikke har noen Dahlier, men som er fullt av nesten avblomstrede tulipaner. Etter hvert vil rosene komme bedre til syne, men akkurat nå er det forglemmegeisøsteren «Jack Frost» (Brunnera macrophylla) som stjeler showet. Den stortrives tydeligvis i bedet og har blitt kjempestor. Sammen med kattebusken (Actinidia) blir det litt av et skue! IMG_20190526_165300
Nedre Hage bugner i grønt og hvitt og rødt og gult. Det er fremdeles mye som ikke er som det skal være, men så er det da også veien som er målet. Og veien deler seg stadig og slynger seg i nye retninger, så det er en fryd å rusle videre! IMG_20190526_165423IMG_20190526_165725IMG_20190526_165707