Valgdag

Stemmeseddel

Stem på havet,
stem på vinden som styrer bølgene og former skyene,
stem på havets plankton og hvalens kjærlighetskonserter,
stem på skrei, sild, sei og lodde.

Stem på grunnfjellet, stem på svaberg
og tankefulle utsikter,
stem på grunnvannet og Mose slag på berget,
stem på dype daler tonende som trompeter
av bygg og hvete,
stem på ballblom, barlind, kålrot og poteter.

Stem på skogen, stem på tjern med abbor, sik,
stem på Nordkapp, Son og Melsomvik.
Stem på byer med trær rundt alle hus
og solsikker i kjørebanene,
Stem på langsomme biler med blomsterkasser på taket,
rødkløver og løvetann i hjulene
og solskinn i lyktene.

Stem på veiarbeiderens ansikt av pergament
fordypet av hieroglyfer,
stem på hans armer av treskurd i solsvidd akantus.
Stem på murerens balansegang med stein på stein,
stem på hammeren som slår inn sine argumenter
For en fremtid med hverdager, kjærlighetssøndager,
barn og sirkus.

Stem på bondens seige hav som syder mørkt
av møkk og metemark, i bølgeskavl på skavl fra traktoren.
Stem på samer, kvener, kvinner,
stem på Blomster-Ole, Eng-Marie, Eple-Anton,
Guri Fagergås og Vidar Vannmann.

Stem på dem som lever her om hundre år,
stem på din sønnesønns gråt,
stem på din datterdatters første smil.
Stem på dem som aldri får fred
før verden blir en munnfull fredeligere.
Stem på brannvesenet som prøver, med et sukk,
å slukke helvete.

Harald Sverdrup

Hagebesøk

Til tross for at hagen ligger inntil en av innfartveiene her i byen, har vi rett som det er besøk av rådyr. De spiser både krokus, tulipaner og roser. På denne årstida er det epler som står på menyen. Greit nok det, men hva med å forsyne seg av nedfallsfrukten til Gammel Gravensten og ikke frukten på det relativt nyplantede Aroma-treet?

Bambis storebror er i alle fall ganske skvetten, så jeg fikk ikke komme så nære. Bildene ble derfor ikke så skarpe. Kanskje det  kommer flere muligheter i løpet av høsten.

Note to self

Når sesongen nærmer seg slutten, er det på tide å se på hva man fikk til – og hva som ikke gikk helt etter planen. Det er forbausende hvor lite av dette jeg husker når jeg sitter våryr og overambisiøs i mars full av nye ideer. Nå skal jeg derfor lage en liten Note to self for å hjelpe mitt framtidige jeg  og mine framtidige grønne fingre til å kanskje få rydda opp i det som trengs neste sesong.

Neste sesong skal jeg:

– beskjære syrinhortensiene

– støtte opp store stauder (som nøkketunge, perleevigblom, knoppurt)

– sørge for at gresset i gangene blir klippet, samt kantene rundt bedene

– gjødsle rosene som i år

– dekke med bark i Skyggebedet

– beskjære bøkehekken

– gjøre noe med inngangen til drivhuset (høy prioritet)

– rydde i jordbærbedet

– fjerne bringebærbusker

– støtte oreganoene i Det blå bedet

Hm, det er kanskje nok punkter. Spennende å se hvilke jeg kan huke av neste år!

Liv i hagen

Riktignok er vi langt ute i august og sommeren er i det store og hele over for denne gang, men de siste dagene har det vært riktig så sommerlig i hagen her i Horten. Og for en bonus at dette skulle slå til akkurat når det er helg! Det har derfor vært mulig å nyte fullt – noe jeg selvsagt har gjort. Jeg har holdt på i hagen i timevis, så nå er det rydda og luka og beskjært i store deler av hagen. Og det har ikke bare vært jeg som har holdt på ute i hagen disse dagene; det summer og kravler og flagrer overalt. For et liv!

Jeg har tidligere hevdet at flox ikke ser ut til å inneholde mye nektar, for jeg hadde ikke sett insekter på dem. Jeg trekker tilbake denne påstanden, for det er masse liv i alle floxene mine denne sommeren. Jeg er usikker på hva dette er for et insekt. En dagsvermer, kanskje? Flott er den i alle fall. Fortell meg gjerne hva det er om du vet!

I min iver etter å rydde i hagen, løftet jeg på noen plankebord som lå i Nedre Hage, og godt var det, for der var det tre store klyser med sneglegg samt Sneglemor like ved (slett ikke sikkert det var henne altså). Jeg gjorde kort prosess og klippet mor i to og knuste eggene under skosålene mine. Meget godt mulig jeg burde hatt en annen angrepsplan for eggene (har hørt om kokende vann), men jeg har vanskelig for å se at de kan ha overlevd min støvel.

Heldigvis er det flest av dem i hagen som jeg ønsker skal være der, og noen av dem liker jeg godt nok til å også la få komme inn. Både husets hund og husets katt liker å følge med når jeg holder på, og det er hyggelig med selskap når jeg rusler rundt. Pus ble riktignok ikke med på noen runde denne gang; hun valgte å nyte seinsommeren på en av dynene som lå ute til lufting.

Hagedessert

IMG_20190817_111307

Klaserosen «Fellowship»

Ute er det en av de regnværsdagene som gjør at jeg er veldig glad jeg ikke har arbeid utendørs. Det sprutregner med en slik kraft at det nesten slår opp igjen fra bakken, og slik skal det fortsette stort sett hele dagen. Bortsett fra at jeg gjerne kunne tenke meg å holde på litt i hagen, synes jeg det er litt deilig med sånne skikkelig regndager også; da kan jeg være inne med god samvittighet, og det er masse tid til å gjøre ingenting – drikke litt te, lese i en (hage)bok, «lay like broccoli» foran tv’en (hvem har ikke sett Pretty Woman?). Kanskje er det på tide å oppsummere litt for seg selv hva som fungerte og hva som ikke fungerte i hagesesongen som gikk (jeg begynner allerede å føle at årets er på hell), og da er slike regnfulle dager gode å ha.

I går var det mer sommerlig ute, og jeg gikk en runde litt seint på ettermiddagen og gledet meg over alt som ikke er avblomstra. Joda, vi er definitivt på dessertdelen av hagemåltidet, og selv om hovedretten er den gjeveste med masse kraft, farger og overraskelser, ser det ut til å komme både søtt og godt i denne runden også. Med litt flaks kan det til og med hende at det vil komme en godbit til kaffen etterpå også, så måltidet er slett ikke over ennå.

I både Øvre Hage og Mellomhagen blomstrer det i gult. Min favoritt blant sommerblomstene står i like flott flor nå som den har gjort de siste to månedene: Cosmo. Jeg elsker de fjærlette bladene, og blomstene ser akkurat ut slik Blomster skal. Jeg er ganske sikker på at om man ber et barn tegne en blomst, vil det tegne en som ligner Cosmo, kanskje med unntak av bladene. Den blomstrer villig hele sesongen, og den er fri for snegler. Den er dessuten både lett å samle frø fra og å så selv, så det er mulig å fylle både potter og bed med denne fantastiske blomsten! Like ved noen av mine Cosmo står Kransvakkerøye (Coreopsis verticillata) i en gammel sandkasse som ikke lenger er fylt med sand. Bladene og blomstene kan minne om Cosmo, men den blomstrer mye seinere, og det er dessuten en staude, så den kommer tilbake igjen neste år. Den liker sol og veldrenert jord, så den liker seg godt der den står, selv om den nok skulle ønske at jeg ikke hadde rota inn litt oregano der også, for sistnevnte er altfor villig. I Mellomhagen står buskrosa jeg er mest fornøyd med i hagen (de andre er ikke blitt like store – ennå): Aicha. Den kom med et vell av blomster tidlig i juni, og nå kommer den med runde to. Det er riktignok færre blomster denne runden, men den er kraftig og fin, og insektene gleder seg om mulig enda mer enn meg over gjenblomstringen.

Det er i det hele tatt mange insekter i hagen, og rett ved siden av Aicha står det en busk som er dypt elsket av fargerike flyvende blomster: Sommerfuglbusken (Buddleja davidii). Den kan minne litt om syrin, men blomstrer først litt sent på sommeren, og den er mye mindre vinterherdig enn syrinen er. Den bør beskjæres på våren for å sikre en kraftig vekst, og dersom man også passer på å klippe bort de avblomstrede kvistene, vil det komme sideskudd med blomster som dermed forlenger blomstringstiden. Den liker seg best i sol, og av egen erfaring vil jeg si at det er lurt å ikke plante den så vindutsatt, for den har ganske sprø greiner. Sommerfuglene elsker den, så den er stort sett full av sommerfugler i forskjellige størrelser og farger. Den er absolutt å anbefale!

I Nedre Hage var det en edderkopp som i går var dypt opptatt med å spinne et nett mellom rosebuskene. Jeg er på ingen måte noen fan av edderkopper og kan oppføre meg fullstendig irrasjonelt om den skulle komme for nær meg, men jeg lar meg like fullt fascinere av hvordan den trekker tråder opp i et intrikat mønster. Inger Hagerup skriver om edderkoppens mysterium i diktet «Så rart» fra 1950:

Så rart å være edderkopp
Med nøste i sin egen kropp
Og spille alle dage.
Men hvordan kan den gjemme på
Så mange kilometer tråd
I slik en liten mage?

Ja, det lurer jammen meg jeg også på!

Det er noe med å rusle rundt i hagen og se hvordan lyset spiller inn på fargene på blomstene. Noen stor fotograf er jeg ikke, men det er litt moro likevel å leke litt med bilder i motlys. Personlig, og helt objektivt så klart, må jeg si at jeg synes blomstene tar seg fantastisk ut i all slags type lys!

Rødnyanser i hagen

På rundtur i hagen går fargene i nyanser av rødt – fra det lyse rosa, til burgunder og lilla. Jeg har nylig lest at det på sensommeren er blåfargen som dominerer, men det gjelder ikke i min hage.

Også det spiselige i hagen er rødt!

Også er det Nala, da, som ofte følger meg rundt i hagen når jeg holder på. Inn til Juliane vil ho ikke, men ho titter gjerne inn gjennom rutene. I dag var ho med i Øvre Hage mens jeg plukka månedsbær. Hyggelig med selskap.

IMG_20190811_155706

Augustflor

Og så ble det plutselig august og det er bare timer igjen til årets sommerferie er historie og hverdagen puster meg i nakken igjen. Olav H. Hauge skrev at «det gjeng an å leve i kvardagen òg», og det er tross alt dem det er flest av, så det er bare å brette opp ermene og stå på. For hagens del gjør det ikke så stor forskjell om det er hverdag eller ferie – kanskje bortsett fra hvor mye tid jeg tilbringer i den. I dag rakk jeg en liten tur rundt i hagen, før feriedagen skulle tilbringes med familiegøy i fornøyelsespark. På mange måter er det vel så fornøyelig i hagen.

August er ikke måneden det er mest blomster i hagen hos oss, men det er fremdeles mye som blomstrer, og det er ennå mye som kommer. Sommeren er ikke over ennå!

I fjor gikk jeg til innkjøp av en flott, ny staude på det lokale gartneriet. Jeg var godt fornøyd med nyinnkjøpet mitt og så fram til å finne en plass til den i Majas bed – bare for å oppdage at jeg allerede hadde den fra før i nettopp Majas bed. Men det gjør jo ingenting å ha to flotte – dobbel glede! Og i år står begge i blomst, og jeg kjenner jeg kan leve godt med at det er to av dem. Stauden heter Værhane (Crocosmia) og tilhører sverdliljefamilien. Den har derfor lange, flotte blader som minner om iris, og den får høye blomsterstengler med masse blomster i sterk rødoransj farge. Kjempeflott!

I Solbedet i Mellomhagen står nå en egensådd Cosmo i blomst – den eneste fra frøposen som overlevde til tross for at jeg sådde mange. Jeg elsker cosmo (pyntekorg på norsk) og har mange av dem rundt omkring i hagen, men kun denne har fylte blomster. De ser virkelig ut som små kurver og passer dermed godt til navnet sitt. Ingen andre sommerblomster er så yndige som disse! Lettstelte er de også, og om man er flink til å plukke av visne blomster, kommer de med nye knopper helt til frosten er her.

Cosmo, pyntekorg

I Øvre Hage har en av rosene fra i fjor slått ut i blomst, og den er nydelig! Det er klaserosa Fellowship («Ringenes herre» er en favoritt her i huset), og den har en helt fantastisk farge på blomstene. Minner egentlig litt om Westerland som står i samme bed, men blomstrer altså på et helt annet tidspunkt og blir antagelig heller ikke like stor. Gleder meg til å se den i videre vekst!

Juli og Juliana

De siste dagene har det vært hetebølge her i (deler av) landet, noe som betyr merarbeid for alle som liker haging – både for oss med føtter og de med vinger. Heldigvis er det dette vi venter på hele vinteren og lever for hele sommeren (for noen av oss mer bokstavelig enn andre). Livet er godt for oss som liker hage!

I Juliana grønnes og rødnes og blånes (?) det, og det er like moro hver gang å kunne knaske på stedet eller å ta med til salaten. Og tenk! Jeg har til og med en egen drivhusassistent!

Lillebror er Drivhusassistent

Lillebror er Drivhusassistent

Lillebror tok også humlebilde:IMG_20190728_180137

Summing

Summ summ summ!

Bienchen summ’ herum!

ei! wir thun dir nichts zu Leide,

flieg’ nun aus in Wald und Heide!

Summ summ summ!

Bienchen summ’ herum!

I 1835 skrev August Heinrich Hoffman von Fallersleben  (imponerende navn!) barnesangen om bienes innsats i skog og hage. Og de gjør definitivt en kjempeinnsats i hagen min! Sammen med andre hardtarbeidende insekter flyr de rundt fra blomst til blomst og etterlater seg lykkelige blomster i sine fotspor, eller kanskje heller vingespor. Overalt summer det så det er en fryd! Takk for alt arbeidet dere gjør! Jeg skal fortsette å legge til rette for hyggelige hagebesøk videre framover.

 

Regn og sol

I år er det Hageår i mye større grad enn hva det var i fjor. Joda, det var fantastisk deilig å slikke sol på stranda i Norge og nesten tro man var i Syden, men hagemessig var det katastrofalt – for ikke å snakke om for alle bønder, gartnere og andre som skulle leve av det jorda produserer. Nei, i år får man heller slikke sol de dagene det er sol og heller glede seg over at brunsvidde (hamne)hager ikke er et problem i vår del av verden.
I natt kom det regn i bøttevis, og det som var av roser i blomst, ble slått i bakken. Det var et temmelig trist syn å gå rundt i hagen og se på alle rosebladene som lå strødd rundt på bakken.

I tillegg var flere av de høye staudene slått utover til nå ha blitt mer bunndekkende enn egentlig ønsket.
Perleevigblom (Anaphalis margaritacea)Perleevigblom (Anaphalis margaritacea) ligger nå utover store deler av Det Blå Bedet og mitt forsøk på å luke unna slik at den ikke skal ta for stor plass, ble ikke tatt hensyn til. Jeg får forsøke å finne noe å støtte dem opp med igjen – både perleevigblom og oregano. De er riktignok svært lette å ha med å gjøre, begge to, selv om de til tider nesten er litt for villige. De har også en lei tendens til å bli mer liggende enn stående i min skrånende hage, og det er et problem jeg hver sesong tenker at jeg skal håndtere bedre neste sesong. Plutselig finner jeg en god løsning, men foreløpig er plantene villere enn jeg skulle ønske.

 

Roxette var antagelig min første musikkjærlighet. Jeg elsket sangene deres – lenge før jeg var god nok i engelsk til å forstå hva de sang om. Nå er det vel ikke så stor poesi det er snakk om i sangene, og det var stort sett tragisk kjærlighet det ble sunget om, så det gjorde ikke så mye om tekstene ikke ble forstått. I en av sangene synger de om Queen of Rain. «Dream about the sun, you Queen of Rain», lyder refrenget. Også her er det ulykkelig kjærlighet det er snakk om, men i hagesammenheng velger jeg å ta det mer bokstavelig; drøm om sol etter regnet. Og når hageturen etter styrtregn er litt nedslående, er det heldigvis en del som vitner om at det er bedre dager i vente, og jeg ser at yr lover sol allerede i morgen. Da er det håp!

I Dahliabedet i Øvre Hage (det burde absolutt døpes om, da det ikke går an å ha dahlier der i det hele tatt, siden de blir spist opp av snegler lenge før de får kommet med en eneste blomst) har jeg for et par år siden planta noen selvdyrkede blomkarser (Tropaeolum majus). Jeg er ikke noe god på å så blomkarse; de vil liksom ikke bli til noe særlig hos meg. Men de jeg planta i tidligere nevnte bed, har sådd seg selv etter hvert, og nå er bedet ganske fullt av disse fantastiske fargeklattene. Ikke ser det ut til at sneglene liker dem heller, så det er all mulig grunn til å juble!