Skynda dig älskade

Den yngste av søstrene Høst har i lengre tid ruslet barføtt gjennom hagen og etterlatt striper av gult og rødt der hennes hender har strøket over plantene. De fleste av hagens blomster har bøyd sine hoder for henne og latt sine kronblader falle til jorda. En og annen rose på nesten bare kvister strekker seg fremdeles mot himmelen, og den sentblomstrende Ormedrua (Cimifuga ramosa) har lysende hvite spir på mørkerøde flikete blader. De forskjellige syrinhortensiaene (hydrangea paniculata) er ennå vakre der de står i full blomst, som de allerede har gjort i mange uker, men noen har fått en kledelig rødme i kronbladene etter Lillesøster Høsts besøk. Om ikke så altfor lenge vil Lillesøster Høst måtte vike plassen for Storesøster Høst, og også de sentblomstrende hagebeboerne vil måtte knele for henne. Det gjelder å nyte det hele mens man kan!

Tove Jansson (1914-2001) er mest kjent for sine fantastiske historier om Mummitrollet og alle de andre i Mummidalen, men en av hennes vakreste og mest vemodige tekster er diktet «Höstvisa» fra 1977. Her benyttes høsten som et motiv for noe mye strørre, og det er en av de vakreste tekstene jeg vet om som handler om å miste noen. Ta vare på hverandre og vis at du bryr deg, for «snart är den blommande sommarn slut».

Vägen hem var mycket lång
Och ingen har jag mött
Nu blir kvällarna kyliga och sena
Kom trösta mig en smula
För nu är jag ganska trött
Och med ens så förfärligt allena
Jag märkte aldrig förut
Att mörkret är så stort
Går och tänker på allt det där man borde
Det finns så mycket saker
Jag skulle sagt och gjort
Och det är så väldigt lite jag gjorde

Skynda dig älskade
Skynda att älska
Dagarna mörknar minut för minut
Tänd våra ljus
Det är nära till natten
Snart är den blommande sommaren slut

Jag letar efter nånting
Som vi kanske glömde bort
Och som du kunde hjälpa mig att finna
En sommar går förbi
Den är alltid lika kort
Den är drömmen om det man kunnat vinna
Du kommer kanske nångång
Förrän skymningen blir blå
Innan ängarna är torra och tomma
Kanske hittar vi varann
Kanske hittar vi då på
Något sätt att få allting att blomma

Skynda dig älskade
Skynda att älska
Dagarna mörknar minut för minut
Tänd våra ljus
Det är nära till natten
Snart är den blommande sommaren slut

Nu blåser storm därute
Och stänger sommarens dörr
Det är för sent för att undra och leta
Jag älskar kanske mindre
Än vad jag gjorde förr
Men mer än du nånsin får veta
Nu ser vi alla fyrar
Kring höstens långa kust
Och hör vågorna villsamma vandra
En enda sak är viktig
Och det är hjärtats lust
Och att få vara samman med varandra

Skynda dig älskade
Skynda att älska
Dagarna mörknar minut för minut
Tänd våra ljus
Det är nära till natten
Snart är den blommande sommaren slut

Høstfloks i hagen

En av høysommerens dronninger i hagen er høstfloxen (Phlox paniculata) som nå står i full blomst. Dette er en staude av den eldre sorten og er typisk å finne i gamle hager – en del av oldemors hage. Selv minner den meg om min mormor, selv om jeg ikke lenger kan huske hvilken farge det var på hennes variant.

Høstfloks (Phlox paniculata)

Høstfloks kommer i flere farger. Jeg har rosa og lilla, hvite og nesten blå. Jeg har også hatt noen som var både rosa og hvite, men de er jeg usikker på om jeg fremdeles har. Selv om staudene i seg selv er enkle å ha med å gjøre, har mine en lei tendens til å bli frokost for Bambi med venner. Det er ikke alle av dem som takler å spises flere år på rad, så det fører til noen tomme plasser i bedene (som igjen fylles av andre planter som takler utfordringen bedre). Høstfloks spises i alle fall ikke av snegler i hagen, og det er enda godt!

Som stauder flest, visner høstfloks ned i løpet av vinteren, og så vokser de seg store og kraftige i løpet av vekstsesongen. Mine er omtrent 50 cm høye og har i løpet av årene laget en stor tue. De kan fint deles og plantes andre steder i hagen eller få lyse opp andres hagebed, dersom man synes de blir for store. Bladene er avlange og mørkegrønne, og blomstene kommer i store oppadvendte klaser på toppen. De har en mild duft av søtt krydder og besøkes flittig av pollinerende innsekter. De blomstrer typisk i slutten av juli og utover i august (i hvert fall her på Østlandet), og de trenger ikke å bindes opp. For å forlenge blomstringen har jeg toppet noen av dem tidligere i sommer; jeg klippet av toppen på plantene. Da bruker de litt lengre tid på å komme i blomst og alt blomstrer ikke samtidig.

Jeg elsker å fylle hagen med planter fra alle verdenshjørner, men jeg synes det er ekstra stas å ta vare på de eldre sortene. Jeg vet selvsagt at heller ikke høstfloks er opprinnelig nordisk (wikipedia sier de kommer fra Amerika), men dette er en staude med lange tradisjoner i norske hager, og det synes jeg vi skal ta vare på. Særlig når den er så vakker!

Høysommerens blomsterflor

Årets sommermåneder har vært de våteste jeg kan huske (jada, jeg har selektiv hukommelse, men statistikken støtter meg), og mye i hagen har blitt slått i stykker av regnskyller eller spist opp av de utallige brunskogsneglene som helt tydelig elsker sommerværet. Særlig rosene har vært et trist skue i år (godt hjulpet av at Bambi med venner forsyner seg av knopper og blader). Det er derfor godt å se at ikke alt er ødelagt. Blant annet årets blomkarse er finere enn tidligere år og bugner over av grønne blader og oransj glede. Jeg vet de finnes i mange andre versjoner enn bare de oransje, men nettopp disse er det som stemmer med min barndoms blomkarse og derfor ser ut som sånn blomkarse skal se ut. Man skal ikke kimse av nostalgien.

Med så mye regn, er det mye som har vokst godt i år, så det er grønt og frodig overalt – selv om blomstene altså ikke er like flotte som andre år. Nå håper jeg på fine sommerdager vidre sånn at det fremdeles er mye å glede seg over. Vi er tross alt fremdeles i juli!

Lykken er å ha et drivhus

Også i år fyller jeg opp Juliana med herligheter som etter hvert skal på bordet. Jeg er fullt klar over at jeg på ingen måte hadde kunnet leve av det som dyrkes, men det er like fullt en stor glede i å pusle med rødmende tomater, auberginer og paprika. Jeg oppdaga litt overraskende at agutkplanten ikke var agurk, men en type gresskar eller lignende. Kan ikke huske å ha sådd det, men vi får se hva det blir ut av frukten/grønnsaken etter hvert. Spennende!

Med en solfattig sommer, er det fint å kunne lagre solenergi i drivhuset, og plantene ser ut til å trives også uten for mye sol. Jeg lurer likevel på om jeg skal gå til anskaffelse av litt større potter neste sesong. Det kan være bra for blant annet tomatene.

Drueplanta i hjørnet har selvsådd seg ganske kraftig, og jeg har nå nesten ti relativt store avleggere samt en hel haug bitte små (jeg har ikke hjerte til å luke bort alle). Usikker på om de kommer til å bære frukt, men kan ikke se hvorfor de ikke skal det. Blir gøy å følge dem videre!

Jeg er ellers et temmelig utålmodig menneske, og jeg tror haging er godt for kropp og sjel for sånne som meg; det gjør godt å måtte vente på at naturen ordner opp i eget tempo og å vite at målet ikke nås hverken i år eller neste år. Det blir hvilepuls ut av sånt!

More Pride and Less Prejudice!

Å elske er en menneskerett, og man skal få kunne elske den man vil uten at man skal føle på skam eller ubehag eller oppleve diskriminering! Vi flagger selvsagt for å at kjærlighet er kjærlighet. Og også hagen står i regnbuens farger og støtter opp om budskapet.

img20240607091320_012263104113726813515

«…men ennå ikke kjenne deg»

En av de hyggeligste blomstene jeg har i hagen er prestekrage (Leucanthemum vulgare). Den er kanskje ikke den vakreste, og den er så absolutt ikke den som lukter best, men det er likevel noe ved den som jeg liker veldig godt. Den ser så glad ut på en måte, og den er dessuten den blomsten de aller fleste tenker på dersom de blir bedt om å tegne en blomst. Den er liksom prototypen på blomst. Villig er den også, og insektene liker den godt. Den er dessuten en typisk plante i en hage av god, gammel årgang. Og hvem har ikke nappa kronblader for å finne ut om følelsene sine er gjengjeldt?

Lykke, av Inger Hagerup


Hva lykke er?
Gå på en gressgrodd setervei
i tynne, tynne sommerklær,
klø sine ferske myggstikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet.
Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Be prestekravene om råd
og kanskje ja – og kanskje nei –
han elsker – elsker ikke meg.

Men ennå ikke kjenne deg.

Nytt hus

Høsten 2023 kom jeg over et supertilbud på et drivhus som settes oppå en pallekarm, og etter at Bambi med venner spiste opp alle jordbærene jeg hadde i fjorårets pallekarm, var det et enkelt valg å gå til innkjøp av nevnte drivhus. I våres, da snøen endelig forsvant, fikk jeg mannen min til å hjelpe meg med å sette sammen mesterverket. Pallekarmen det skulle settes oppå, var ikke helt i vater, så det var litt styr å få det til å fungere, men han fikk det fint til. Og se så fint det ble!

Jeg har nå planta alle jordbærene der samt planta innkjøpte salater (mine selvsådde hadde visst gått ut på dato og ville ikke spire). Jeg har også satt inn to tomatplanter som var til overs etter Hagelagets plantemarked. Nå burde både snegler og rådyr kunne holdes ute, og jeg er spent på hvor stor årets avling blir.

Blomstrende mai

Wie schön blüht uns der Maien,
der Sommer fährt dahin!
Mir ist ein schöns Jungfräulein
gefallen in mein Sinn.
Bei ihr, da wär's mir wohl!
Wenn ich an sie gedenke,
mein Herz ist Freuden voll.

Saft suse, haging er stas!

I slutten av juli og begynnelsen av august (litt avhengig av vær, selvsagt) er det muligheter for å øke selvforsyningsgraden i heimen; det er tid for safting og sylting. Det vil si, dersom man kommer så langt før fuglene har tatt seg av alle bærene. Da barna var små, lagde jeg en del saft, men de foretrakk alltid den butikklagde framfor den jeg hadde lagd. Det ble derfor for mye styr til at jeg gadd å lage saft, når det ikke ble drukket. Syltetøy er heller ikke noe det spises mye av her i huset, noe som betyr at det ofte har vært nevnte fugler og andre kryp som har fått forsyne seg av det som henger på trær og busker. Men i år bestemte jeg meg for å prøve meg igjen – om så bare for min egen del!

Da vi beplanta hele (!) Nedre Hage på nytt for ti år siden, gikk jeg med på å la to små villbringebærbusker bli stående, for far og datter ville så gjerne plukke bærene derfra. Det er en av de dårligste hageavgjørelsene jeg har tatt! Som alle andre vet, sprer bringebær seg veldig, og villbringebær enda mer enn det igjen. Det er derfor bringebærbusker over store deler av Nedre Hage (ikke i bedene, men i den delen som skulle få ha et litt villere preg), og de tidligere nevnte bærentusiastene glimrer med sitt fravær. Det er derfor den lille røde høna som må sørge for at det blir noe ut av de rosa herlighetene – jeg må jo innrømme at de smaker veldig godt. Jeg plukka noen kilo (usikker på hvor mye), og har nå gjort dem om til både syltetøy og saft.

Da vi bygde om Nedre Hage, lot vi et gammelt kirsebærtre få bli stående. Etter ganske kraftig beskjæring og litt omtanke, bærer det nå en del frukt (samt er støtte for en Lykkefund-rose som snor seg oppetter stamme og greiner). Det blir ikke nok til så mye, men det holdt til noen glass syltetøy. Dette er syltetøy kun jeg liker i huset, og jeg gleder meg til å spise det utover vinteren.

Vi har et par ripsbusker av god, gammel årgang. De ligger temmelig skyggefullt til, så det er begrensa hvor mye de bærer av bær, men jeg fikk i alle fall med meg det som var der. Neste sesong skal jeg beskjære sånn at det kommer noe mer sol til dem. Naboens relativt nybygde garasje får jeg ikke gjort så mye med… I Nedre Hage er det dessuten en solbærbusk og en stikkelsbærbusk. De har litt dårlige kår der de står, så de bærer ikke så mye frukt (også noe som står på lista over hva som må gjøres noe med før neste sesong), så det blir ikke nok til egne syltetøy eller geleer av dem i år. Jeg blanda det derfor heller sammen med rips, bringebær og restene fra kirsebærtreet, sånn at det ble en saft med mye smak. Deilig!

Jeg er ikke så god på matauk. Det jeg sår og dyrker ellers blir gjerne ikke så imponerende som dyrkere i hagebøker og hageblader ellers ser ut til å få det til å bli. Eplene har en del skurv, og plommetreet får stort sett bare råtne plommer (det får bli stående for å skjule garasjen til en annen nabo). I år spiste dessuten rådyrene opp absolutt alle jordbærene, så det ble ikke en eneste dessert ut av dem. Det føles derfor godt når jeg i alle fall klarer å bruke noe av det som vokser i hagen og gjør det om til glass og flasker fylt med smak av sommer. Gudene skal vite at smaken av sommer og sol er noe som er sårt tiltrengt i en våt og kald norsk vinter!

Hagesuvenirer

Det er mye spennende man kan ta med seg hjem fra en tur til utlandet. Regionale hatter, krydder man tror man kommer til å bruke i maten hjemme, t-skjorter med morsomme trykk, nips laget i Kina. Vi tok med oss magevirus hjem fra Egypt tidligere i sommer – noe jeg anbefaler andre å la være igjen i utlandet.

Suvenirene jeg har kjøpt til meg selv på noen av de siste reisene er av den mer hagevennlige sorten og er noe jeg har kunnet glede meg over i flere sesonger; jeg har kjøpt liljeknoller. Både fra Riga og Madeira kom jeg hjem med knoller som jeg planta ut så fort det gikk an. Jeg satte dem i krukker, og de fra Riga overlevde fint krukkelivet også i vinter mens de stod ute under tak. De har vokst seg store og kraftige! De fra Madeira har bare vært her én sesong, men de blomstra flott!

Jeg har relativt nylig oppdaga at jeg liker liljer og har gått til innkjøp av en del forskjellige. De er lettere å få til enn jeg hadde trodd og blomster vakkert i flere fargenyanser til ulike tider i bedene. De fleste er ganske høye og gir dermed farge i høyden i bedene, noe jeg liker godt. De bør gjødsles etter blomstring for å få næring til å lage nye blomster neste år (som løker og knoller ellers også), og de bør ikke stå vått om vinteren i fare for å råtne. Her i sone 2 kan alle stå ute hele vinteren, men jeg er usikker på om det gjelder for alle typer liljer i hele landet.

Den våte vinteren og den kalde våren i år gjorde at mange av liljene ikke blomstra denne sesongen, men jeg har trua på at det blir bedre neste år. Jeg skal være litt rausere med gjødsling denne gang samt være mer påpasselig med liljebiller. Billene selv er knallrøde og ganske vakre, men de er foreldre til noen forferdelig glupske larver som spiser alt i deres liljevei. Æsj! Dessuten ser det ut til at Bambi liker liljer, så Tigerliljene mine kommer ikke til å blomstre i år, noe jeg er veldig lei meg for. Også der må jeg finne på noe til neste år. Neste år blir jo som kjent alt så meget bedre….

Neste gang du er ute på reise, anbefaler jeg deg å droppe plastfiguren av en gresk Gud eller en delfin eller hva det skulle være og heller ta en tur til blomstermarkedene!