Også i år fyller jeg opp Juliana med herligheter som etter hvert skal på bordet. Jeg er fullt klar over at jeg på ingen måte hadde kunnet leve av det som dyrkes, men det er like fullt en stor glede i å pusle med rødmende tomater, auberginer og paprika. Jeg oppdaga litt overraskende at agutkplanten ikke var agurk, men en type gresskar eller lignende. Kan ikke huske å ha sådd det, men vi får se hva det blir ut av frukten/grønnsaken etter hvert. Spennende!

Med en solfattig sommer, er det fint å kunne lagre solenergi i drivhuset, og plantene ser ut til å trives også uten for mye sol. Jeg lurer likevel på om jeg skal gå til anskaffelse av litt større potter neste sesong. Det kan være bra for blant annet tomatene.

Drueplanta i hjørnet har selvsådd seg ganske kraftig, og jeg har nå nesten ti relativt store avleggere samt en hel haug bitte små (jeg har ikke hjerte til å luke bort alle). Usikker på om de kommer til å bære frukt, men kan ikke se hvorfor de ikke skal det. Blir gøy å følge dem videre!

Jeg er ellers et temmelig utålmodig menneske, og jeg tror haging er godt for kropp og sjel for sånne som meg; det gjør godt å måtte vente på at naturen ordner opp i eget tempo og å vite at målet ikke nås hverken i år eller neste år. Det blir hvilepuls ut av sånt!