Til tross for lite hageblogging i fjor, var det mye haging i løpet av sesongen. I år skal jeg forsøke å blogge noe mer, for det er gøy for egen del å kunne se tilbake på hvordan det var da og da. Særlig på seinvinteren når det klør i fingre etter å endelig fargelegge de grå og visne bedene, gjør det godt for sjela å se at det blir flere farger etter hvert. Det er bare å være litt tålmodig.

Vinteren i år var lang her på østlandet. Gang på gang så det ut til at Våren skulle vinne kampen, men gang på gang slo Vinteren gjennom med snø og slaps og kalde vinder. Så seint som 1.mai var hagen nyhvit og sovende, men nå ser det ut til at Våren virkelig har gått seirende ut av drakampen. Hurra!

Det ser riktig nok ut til at Vinteren har vært litt ekstra hardhendt i år, så de fleste rosene er slått i bakken. De kommer heldigvis fra bunnen igjen, men det spørs om ikke jeg må bli bedre til å dekke dem neste vintersesong. Også noen av buskene ser slitne ut, og kornellen jeg kjøpte i fjor ser temmelig død ut. Synd!

Men det er jo masse som har klart seg godt gjennom sesongen også. Stauder og løker klarer det meste og spruter ut i fargeglede, mer for hver dag. All grunn til å glede seg!