Og der! Der gikk startskuddet for Våren. Mars er første vårmåned og i mitt hode er 1. mars første offisielle vårdag. Det er en våt og hustrig start på vårsesongen, men det er i alle fall ikke snø i år. Det har det nesten ikke vært i det hele tatt denne vinteren, og jeg håper det ikke har gjort skade på rosene og annet som gjerne skulle vært litt dekket for frosten. En rask runde i Øvre Hage viser at hagesesongen er i gang, og jeg gleder meg vilt og hemningsløst til å få jord på fingrene igjen. Det er foreløpig for kaldt om nettene til å ta for mye av opprydningen ennå, og beskjæring må stort sett vente noen uker til. Jorda er for hard til å grave i, og luking betyr bare at jeg lar hele rota ligge igjen i bakken. Jeg må derfor smøre meg med tålmodighet, som det heter. Jeg får heller glede meg over alt som kommer samt følge med på hvordan Våren viser stadig tydeligere livstegn i hagen. Den beste tida ligger foran oss!

Snøklokkene titter opp av våt jord. Det har de riktignok gjort en stund, siden snøklokkene er de første som kommer fram på våren. Når sola titter fram, åpner blomstene seg noe mer, men i morges ville de bare henge som små tårelignende hvite dråper og heller drømme om varmere dager.

Noen av plantene som har holdt stand gjennom hele vinteren, er de fantastiske alunrotplantene jeg kjøpte i høst. De har så flotte farger på bladene! Jeg har noen flere i hagen, men så langt ser det ut til at de i Øvre Hage liker seg best. Kanskje jeg får flytte de andre opp hit også.

Kaprifolen var også noe av det som ble kjøpt i fjor, og den ser ut til å ha overlevd krukkevinteren helt fint. Den er full av knopper som allerede har åpna seg ganske mye, og den slynger seg opp over gjerdet og det som etter hvert skal bli en hvitmalt blomsterbue. Ah, alt jeg skal rekke å gjøre i hagen i år!