Vi har allerede kommet nesten halvveis i juni, og det er frodigere og grønnere i hagen enn jeg husker det fra tidligere år. Det betyr ikke nødvendigvis at det faktisk er grønnere og mer frodig, men heller at jeg på vinteren og utover våren ikke helt kan tro at det det kan bli så grønt og flott som det blir. Jeg ser på bilder fra tidligere år og tenker at det var jammen fint, mon tro om jeg får det til å bli like fint i år. Og så blir det jo det. Heldigvis!
Det siste året har jeg hatt en tendens til å våkne tidligere enn strengt tatt nødvendig. Jeg vet ikke om det skyldes alderen eller om det er noe annet, men jeg sover i alle fall sjelden lenger enn til sju. I dag våkna jeg allerede litt før seks, og sola tittet inn gjennom glipene i gardinene. Jeg fant ut at det var like godt å stå opp, så jeg tok en liten rusletur gjennom hagen. Fugler sang i trær og busker, humler surret rundt blant blomstene, duftskjærsminen (Philadelphus coronarius) dufta slik bare den kan, og det var stille og rolig. Morgenstund har gull i munn osv.
Aicha er i full blomst nå, og den er en glede for både øyne og neser – og insekter. 
Min favoritt blant storkenebb: Johnson’s Blue 
Alle hageeiere med respekt for seg selv burde ha en duftskjærsmin eller to i hagen. 
Stien lokker ned til Nedre hage. 
A late bloomer… Magnoliaens siste knopp er sprunget ut.
Hagesumming 