Da vi kjøpte oss hytte i Nome kommune i Telemark i 2018, fikk jeg plutselig mulighet til å dyrke hagegleden flere steder. Det var allerede anlagt ett bed her, og det var gjort klart til to til. Det tok ikke lang tid før alle bedene var fulle av frisk jord og nyanskaffede planter. Bedene ble beplanta etter man tager hva man haver-metoden, så plantene kommer dels fra det siste høstsalget i det lokale gartneriet, dels fra Bøs plantemarked og dels fra egen hage i Horten. Det aller meste har klart seg fint, og det er gøy å se hvor godt det vokser her oppe!

• 

• 

Siden dahliene (også kalt georginer) blir oppspist hjemme i Horten, tok jeg dem med hit opp i stedet, og det ser ut til at de liker seg her. De har vokst seg ganske store og kraftige, og noen av dem har begynt å blomstre. Jeg satser på litt mer blomster etter hvert. Jeg elsker virkelig dahlia, og nå ser det ut til at jeg får mulighet til å kjøpe flere av dem til planting her, siden det (ennå) ikke er noen brunskogsnegler her. Kjekt å ha flere steder å boltre seg på!

• 

• 

• 

De vi kjøpte hytte av, hadde planta en lavendel, og den ser ut til å stortrives; den har blitt kjempestor og har spredd seg med frø ellers i bedet. Nå som den er i blomst, er den full av sitronsommerfugler. Det ser nesten ut som den har doble blomster.

• 

• 

Insektene liker også godt veronikaene jeg har planta. Det er en klar blå sort med flere aks på hver blomsterstengel. Aksene strekker seg omtrent 70 cm mot himmelen og er fulle av lykkelige humler og bier (et stykke unna er det en birøkter som har satt ut mange kuber med honninglagende blomsterelskere). Jeg lar de villig frø seg, for denne kan man ikke få for mange av i bedet.

• 

• 

Jeg ble så glad da jeg så at en blindpassasjer hadde blitt med hjem fra plantemarkedet i Bø; en liten matrem dukka opp sammen med vårkjærminne. Matrem er en av blomstene jeg forbinder med mormors hage, og jeg husker at de vokste under kjøkkenvinduet hennes. Jeg har tidligere forsøkt å så dem, men det ble ikke noe av frøene, så denne gang håper jeg planta ordner opp selv, sånn at den kan fortsette å minne meg om mormor.

• 

•