I Mellomhagen står 1913-muren som et skille ned til Nedre Hage. Muren ble bygd i 1913, derav navnet. Siden 1913 er et år jeg forbinder med kvinnefrigjøring, er det vel ikke noe som er mer naturlig enn å plante roser over muren – Hagens dronninger. Jeg har planta flere, og den jeg er mest fornøyd med er buskrosa Aicha.
Aicha er altså en buskrose, noe som betyr at den er enklere å ha med å gjøre enn klaserosene og stilkrosene. Beskjæring er mindre omfattende; det holder å fjerne visne greiner samt å fjerne de eldste med jevne mellomrom for å holde busken ung. Jeg gjødsler den med hønsegjødsel to ganger i året (før sankthans), og den ser ut til å sette pris på det. Den står i halvskygge, noe den trives godt med – i motsetning til mange av de andre rosene.
Rosa blir stor! To meter høy og like bred, så den krever litt plass i hagen. Den har kraftige greiner (med mye torner), så den trenger ingen oppbinding eller støtte og tåler vind godt. Den har ikke vært plaget av hverken meldugg, rust eller lus.
Aicha har knallgule blomster og en nydelig duft. Etter hvert blir blomstene mer kremgule. Blomstene er enkle, og insektene ser ut til å elske dem. Rosa er i blomst allerede i begynnelsen av juni, og den remonterer flere ganger i løpet av sesongen. Dette er ei rose jeg anbefaler flere å ha i hagen!
Busken er helt full av blomster!
Hagesumming 