Det har vært dager og uker med deilig vårvær, og sola har varma som om den trodde vi allerede var langt inni juni. Men herlighet, så tørt det blir av sånt vær. Derfor var det godt at regnet kom til slutt, og for en vekst det ble etterpå! Det var nesten så jeg kunne høre klorofyllet pulsere!
Og nå har flere av magnoliaens knopper åpnet seg i all sin prakt. For en lykke! Med blomster like store som mine hender er de litt av et syn!