Litt enkel filosofi en vårdag i mars: Det er utrolig hvor stor påvirkning noen solstråler kan ha på et ellers dystert sinn! Ikke at jeg er så dyster, men sånn dagene er nå, er det litt ekstra godt å kjenne sola varme og våren synge. deLillos skrev en sang om hvordan været påvirker oss, og jeg må si meg enig der jeg rusler rundt i hage og omegn.

At været hadde så mye å si
Trodde jeg var noe lureri
For å ha noe å prate om
Men sol og vind og regn og sne
Er inni alle menneskene
Som en slags helligdom

For jeg husker ingenting
Av det som er så trist
Når solen holder sin tale
Som en morgenidealist
Tror vi alt går bra til sist

Husets yngste og jeg tok gymtimen ute og gikk en tur med husets firbente. Fantastisk deilig å kjenne sola varme i ansiktet! Og vi var ikke de eneste som var ute i finværet. Litt lenger borte i gata var det noen små lubne Hestehover som også strakte seg opp mot lyset, og under en hagtornhekk var det himmelblåe fioler å se. Vi kom også forbi en god hagevenn som har flyttet blomsterbutikken sin til egen hage i disse strenge holde-avstand-dager. Jeg har tenkt meg innom henne senere for å skynde litt på våren i egen hage (jeg setter alltid en stor mengde løk på høsten, men på våren har jeg aldri tålmodighet til å vente på egne løker, så det suppleres gjerne med fargeklatter fra butikken).

Selv om jeg føler for å supplere vårhagen, er det mye som allerede er i blomst, og da særlig krokus. Noe så vakkert! Og siden det har vært så mildt i år (jeg regner i alle fall med at det er grunnen), så har rådyrene stort sett latt løkene være, og da er det blomstring også der det tidligere bare pleier være noen få.

 

Rundt i hagen er det flere gode grunner til å være i godt humør. Det er blå scilla, gule narsisser og burgunderfargede juleroser. Sistnevnte står ennå ikke i blomst, men det er like før de springer ut nå. Jeg gleder meg!

Og hva ser jeg ute på tur nå? Ei lita marihøne; hell og lykke kledt i rødt. Vi går bedre tider i møte!!