Det er rare dager vi er inne i. Skoler er stengte, folk isolerer seg hjemme, besteforeldre skal ikke besøkes, barnehagene står tomme. Et potensielt dødelig virus sprer seg i befolkningen. Det er unntakstilstand i land etter land. Dette er jo nok til å skremme de tøffeste av oss. Da er det godt for kropp og sjel å gå ut i hagen og våren og se at der er alt som det skal være. Et eller annet mobilabonnement for en del år siden hadde slagordet «så har du i hvert fall orden på noe«. Det er litt sånn jeg føler det når jeg rusler rundt og ser knoppene svulme, spirer stikke opp av jorda og krokusene lyse opp i bedene. Javel, så gikk ikke undervisningen via nettet sånn jeg hadde tenkt i dag. Og vennetreff må skje via samtaler i Teams. Men hagen våkner som den skal, og sola skinner, og livet går videre.
Ikke bare blomstene viser tegn til liv i dag. Det var også flere småkryp å finne ute i sola. Lite gjør meg så glad som årets første humledronning i hagen. Ho var lubben og rund og tok seg god tid på perleblommen foran inngangsdøra. Kanskje hadde hun akkurat våkna opp? Da valgte ho i alle fall en god dag, for dette er den varmeste vårdagen vi har hatt så langt i år.
Og hvilken farge er det våren kom med i dag? Blått som en klar vårhimmel. Er det ikke sånn at blåfargen skal virke beroligende? Jeg blir rolig, i alle fall.
Hagesumming 