November er bare noen timer unna, og i kveld er det orange og skrekk som gjelder. Også søtsaker, da. Jeg foretrekker det orange og søte hagen har å oppdrive i stedet for. Og til tross for noen kortere besøk av Jack Frost, er det fremdeles liv å finne her ute. Heldigvis!
Gullbusken (forsynthia) har vel strengt tatt fått navnet sitt fra de gullende gule blomstene på våren, men busken er vel så gyllen nå, dekket med lys gule blader fra topp til tå. Istrødd noen solstråler er den litt av et skue!
Ramblerrosa Lykkefund er avblomstret for lengst, og tilbake er det opptil flere røde nyper. Tro om fuglene liker dem like godt som de røde bærene til hagtornbuskene? Lenger opp i hagen er det en rose som fremdeles har troa på framtida, og to sprekkferdige knopper i rent hvitt står klare til å lyse opp i bedet. Jeg håper jeg har like mye livskraft når min høst går mot vinter!
Og hagens søteste skapning? Det må være husets Bichon havanais som tusler rundt blant falne blader og håper å finne noe spennende under noen av dem. Lykke til!
