Etter en del grå dager, har endelig sola kommet fram, og septemberhagen lyser opp. Det er stadig færre blomster å finne, men fremdeles er det noen fargeklatt rundt om i hagen. Heldigvis!

Hagens jordskokk (Helianthus tuberosus) blomstrer for første gang. De ser ut som litt små solsikker der de strekker seg mot sola godt og vel halvannen meter over meg. Man må jo bli i godt humør av slikt! I tillegg vet jeg at det er masse deilige knoller å høste fra etter hvert som blomstringen avtar, og da skal det bli jordskokksuppe. Mmmm!

I Solbedet i Mellomhagen står en storkenebb ennå i blomst. Den holder nok ut til frosten kommer. Og litt lenger ned er drueplanta full av modne, grønne druer. Dessverre er de ikke så veldig gode, men moro er det likevel. Tror jeg skal øve litt mer på å tynne ut neste år, slik at det kanskje blir litt mer størrelse på druene. Nede i Det blå bedet i Nedre Hage står astersen i full blomst. Nydelig farge!

I tillegg kan jeg glede meg over alt selvsådd – både selvsådd av meg og selvsådd av seg selv. Jeg rakk aldri å så kjempeverbena i år, men det ordna fjorårets planter selv, så de strekker seg mot lyset i flere bed. Også blomkarsen har ordnet opp selv, og den gjør en mye bedre jobb enn meg. Tror i grunn jeg setter bort den jobben neste år også. Det føles godt når sommerblomstene blomstrer fremdeles, langt ut i september. Det gir sommeren litt ekstra lengde.