Vi nærmer oss slutten på mai, og det har vært en veldig annerledes maimåned enn fjorårets – og godt er vel kanskje det. I år har jeg iallefall fått tid til å se blomstene stå i knopp, springe ut og stå i full blomst, før de forsvinner. I fjor var det unnagjort på noen timer, føltes det som… For all del, varme er supert, men når man holder på med slikt som skal vokse og gro, er det essensielt med litt regn også. Lynn Anderson sang i 1970 om hagestell (eller var det kjærlighet?) «I beg your pardon, I never promised you a rose gården. Along with the sunshine there’s gotta be a little rain some time.» Så da er det vel greit, både for hagen og for kjærligheten, at det er solskinn i dag og regn i morgen. Og trøsten når det regner som verst er at det letter vannkannevanninga betraktelig!

Den gule buskrosa har blitt virkelig flott og er et fantastisk skue når den er i blomst! Foreløpig er den bare så vidt i gang, men knoppene står i kø.

Nedre Hage, Majas bed.

Kjempevalmuene (Papave orientaler) med store, pusete knopper står sammen med vårvortemelka (Euphorbia epithymoides).

Humleblom (Geum) kjøpt for et par år siden. Jeg elsker de søte ferskenfargede blomstene! Veldig hyggelig om også humlene gjør det!