Ivar Aasen er kan hende en omstridt mann, men jeg synes han hadde mye godt for seg. En av strofene i diktet «Nordmannen» fra 1875 synes jeg passer ekstra godt i disse dager:
Fram paa Vetteren stundom han tenkte:Giv eg var i eit varmare Land!Men naar Vaarsol i Bakkarne blenkte,fekk han Hug til si heimlege Strand.
For finnes det noe vakrere enn smeltende snø som slipper fram våren centimeter for centimeter? Jeg simpelthen elsker våren!
Hagesumming 