Og dehr kom varmen! Sånn helt plutselig og intens. Også akkurat nå som kalenderen ga oss langhelg. Fantastisk deilig! Og så gøy det er å se hvordan hagen bare spruter ut i liv og lyst; det er mulig å se endringer for hver dag som går.

I Solbedet er det lunt og godt, og der har årets første tulipan slått ut i rødt. Den er egentlig feilplanta og strengt tatt også et feilkjøp (jeg liker jo ikke røde tulipaner), men den kommer igjen år etter år. Det er hyggelig med sånt man kan stole på.

Like ved mitt røde feilkjøp står et blått rettkjøp (hva er det motsatte av feilkjøp??) og slikker sol. Lungeurt (Pulmonaria officinalis) liker egentlig vel så godt litt skygge, men den trives visst greit i Solbedet også. Den fikk være med hjem fra et plantemarked for noen år siden. Søsteren står mer skyggefullt plassert i Nedre Hage og blomstrer litt seinere. De har fantastisk farge på blomstene. Jeg har lest at de forandrer seg fra rosa til blå fordi ph-en endrer seg etter som blomsten blir eldre. Fascinerende!

I Nedre Hage har noen villtulipaner lyst opp i helga. De ser nesten ut som hvite stjerner og likner ikke så mye på de foredlede variantene som man oftest forbinder med tulipaner. De skal visstnok passe bra i en fjellhage, men jeg synes de passer riktig så bra hos meg også.

Og hva som ellers har kledd hagen i helga er husets Bichon havanais som fotfølger meg fra bed til bed. Han blir gjerne med i Nedre Hage, men han synes det er litt varmt hos Juliana… I går ble han to år, og det ble feira med brødskive med leverpostei – en skikkelig utskeielse når man grunnet allergi har måttet bli veganer!