Tenk å være så heldig å ha et Syden-hus! Jeg sitter i gyngestolen i drivhuset og kjenner vårenergien strømme gjennom meg. Ute er det ikke stort mer enn 6 grader, men her hos Juliane er det over 2å – og det uten elektrisk oppvarming! En enslig humle har finni veien inn gjennom et av de ødelagte vinduene vi skal fikse i løpet av sesongen. Jeg kunne sagt at jeg nyter stillheten, men bilene suser forbi et par meter unna, så det ville være en sannhet med modifikasjoner. Men indre ro får jeg i alle fall av å sitte her!

Ennå er det ikke så grønt her inne, så det er gode muligheter for å drømme fram vakre scenarioer i alle grønntoner i kommende sesong. Mye er sådd inne, men det er ennå plass til litt mer. Kanskje blir det også mulighet for et lite bord og en stol til en hagegjest? Det burde la seg gjøre!

Om det ennå ikke er så grønt, så er det da likevel noe som lyser opp her. Jeg har satt de overvintrede (gjenlevende) pelargoniene ut hit. De ser ut til å trives godt her ute, og én har sågar begynt å blomstre allerede. Jeg var ikke så flink med overvintringa denne gangen, så beholdningen er nærmest halvert. Jeg får pleie dem som best jeg kan og heller supplere litt i løpet av sesongen.

Noen bladbeter fra i fjor har overlevd og står ranke og flotte i potta si. Skulle ønske jeg var flinkere til å bruke det i maten!

Clematisen i hjørnet har klart seg fint og klatrer villig oppover stativet jeg har finni fram. Gleder meg til de kommer i blomst! Også drueplanta gleder jeg meg til å se hvordan klarer seg i år. Den står nå med store og svulmende knopper klare til å springe ut. Kanskje det blir noen druer på planta i år?

Når bare varmen er, nå, så blir det mulig å sette igang for fullt her inne. Det skal bli spennende å se hvilke av hagedrømmene som blir virkelighet!