Etter noen flotte uker på interrail i fantastiske Italia (for noen grønnsakshager de hadde!!), er det deilig å komme hjem igjen og få skikkelig jord under negla! Det var vanningshjelp i hagen begge ukene vi var borte, og det betydde at alt har overlevd både i potter og bed. At det likevel var en del som måtte ryddes opp i, var ikke til å unngå. Squashen hadde vokst seg gedigen etter ikke å ha blitt høsta, og vi sitter nå med tre squash på 2,3 kilo (hver!) som vi er noe usikre på hva vi kan bruke til… Også sylteagurkene i drivhuset har fått lov til å vokse seg stooore, så de er på ca én kilo hver. Gi meg et sylteglass med plass til sånne sylteagurker!

Etter å ha rydda og beskjært og luka og knipi og vanna og gravd og planta og alt man bare MÅ når man endelig har muligheten igjen, er det utrolig avslappende å sette seg inn i drivhuset og nyte lukta og synet av alle grønnsakene som myldrer fram! Det er riktignok fryktelig varmt hos Juliane, så det kan være litt stikkende til tider (vi skal installere noen andre lufteluker neste seong), men jeg klarer likevel å nyte en kopp te der hver dag. Sett fra den lyse siden, trenger jeg i alle fall ikke bekymre meg for at teen blir fort kald.

Tomatplantene har vokst seg store og flotte. De strekker seg opp mot taket, og jeg har forsøkt så godt jeg kan å binde dem opp. (Neste år må vi ha flere spiraler fra taket.) Det er store og flotte tomater på alle plantene, men de er alle sammen helt grønne. Jeg gleder meg uendelig mye til de blir røde og smakfulle og klare til tomatsupper og salsaer og salater og annet snadder! Jeg så oppskriften til en spennende tomatsuppe på tv for noen måneder siden, og jeg gleder meg til å kunne prøve den ut! Jeg vet ikke hvor lang tid det tar før de begynner å modnes, men det er vel på tide snart nå? Jeg håper det!

Chili

Chiliplantene har også blitt store og bugner av frukter. Jeg smakte så vidt på en av de umodne, og den var sterk nok for meg, kjente jeg. Jeg tenkte å forsøke meg på å tørke en del av fruktene slik at vi har chili til matlagingen utover året. Jeg skal legge ut på bloggen seinere hvordan det gjøres.

I våres gikk jeg til impulsinnkjøp av ei drueplante (jeg hadde delvis sagt til meg sjøl at jeg ikke skulle ha noen i drivhuet), og det stod så fint på den at den ikke blir høyere enn 0,4-0,6 meter. Jeg vet ikke om det var feilmerking eller hva, men den er i alle fall gått langt over sine grenser nå og fyller store deler av hjørnet i Juliane. Store grønne blader og stengler som klatrer oppover og utover. Flott! Ingen tegn til druer, men det skyldes vel at jeg lar den bruke all energi på bladene. Neste sesong skal jeg få mer skikk på den. Før det skal den få ei større krukke sånn at det er mer sannsynlig at den klarer seg gjennom vinteren. Med litt bobleplast rundt burde det gå fint. Flott er den i alle fall!

Det er en investering i livskvalitet å skaffe seg et drivhus!