På en riktig solrik dag og biene er i full sving, høres det ut som det bruser fra havet rundt bikubene. Det er tusenvis av små vingeslag som slår i lufta på en gang! Det gir meg en følelse av ærefrykt å iaktta.

Husets birøkter var nedenom kubene forleden for å sjekke at alt var i orden og for å gjøre en jobb for å forsøke å forhindre sverming; han skulle fjerne dronninggitterene slik at dronninga får mer plass. Alle kubene har allerede blitt bygd på i høyden, for det begynner å bli fullt av honning nede (hurra!), og nå skulle han altså igjen ordne opp hos dem. Med romdrakt, hatt med slør, røykblåser og kost gikk han ned til biene for å sjekke forholdene.

Det har gått bra med alle kubene i vinter, og alle har overlevd. Det er en av kubene som fremdeles er veldig svak, men den vil forhåpentligvis bygge seg opp i løpet av sommeren. Birøkteren fant i alle fall dronningene, og det er et godt tegn. Han fant også droner, som er hannbiene som lages for å fly ut og befrukte ei vordende dronning før de (dronene altså) dør. De kan ikke stikke, så jeg fikk en på hånda mi, og den krøp fornøyd (her gjetter jeg bare) rundt en stund, før den dro ut på jakt etter blått blod.

Birøkteren fikk fjerna gitterene han hadde planlagt, og kubene fikk atter være i fred til å sanke mer nektar. (Jeg lærte forøvrig nylig av husets birøkter at biene ikke tåler løvetann så bra; de får forstoppelse av nektaren dens. Utrolig hva man sitter inne med av interessant kunnskap etter å ha vært gift noen år!)

Først må det blåses ned i kuben for å forhindre at biene går til angrep.

Så tar man opp tavlene uten å skade biene.

Og så gjør man en grundig sjekk for å se om alt er som det skal være.