Aprilmåned avsluttes med en real dusj. Det nikkes megetsigende hos erfarne hagefolk når de sier at «april er april», og da kan man visst vente seg alt mulig slags vær. Selv hadde jeg håpa på sol og varme, men det kan jo hende neste måned kommer med varmere dager.

Det drypper fra trær og busker, enkelte løkplanter har måtte bøye se for kraftig vind og regnskyll i går, og gressfrøene jeg har sådd i gresstiene i Nedre Hage renner også i år ned til bunn av bakken. Den gamle gullbusken står knallgul og flott i overgangen mellom Nedre Hage og Mellomhagen, men også her er blomstene dryppende våte. Til tross for lavt skydekke, er busken full av solskinn. Den trenger en kraftig beskjæring, og jeg begynte så vidt på den i fjor, så etter årets blomstring vil jeg fjerne en del av de eldste greinene. Jeg lærte i fjor at man skal beskjære helt fra bunn, og dersom man ikke gjør det, vil det som kommer opp, bli stygt og uten særlig mye blomster. Med litt tålmodighet vil det være mulig å rydde opp i tidligere synder…

 

Ikke alt som lyser opp i hagen nå, har blitt planta av meg; enkelte planter har finni veien inn selv. Dette gjelder selvsagt ugresset som villig sluker hver ledige plass det kan finne, men det hender også at det gjelder meg hyggelige planter. Nytt for i år (jeg kan i alle fall ikke huske dem i fjor) er opptil flere knallblå fioler. Ikke bare er de søte der de står i blomst nå mens det stort sett ellers bare er spirer å se, men siden de har sådd seg selv, er det sannsynlig at de kan klare seg uten at jeg må gjøre så mye for dem. Sånt liker jeg!

 

Noe annet som villig finner vei inn i hagen (og som jeg hjelper å komme til rette der jeg prøver å bekjempe skvallerkål), er en type bregner. Jeg tror det er strutseving det er snakk om, men jeg er ikke helt sikker. De er i alle fall fantastiske planter – både når de krøller seg ut til ferdige blader, og når de står lysegrønne og majestetiske i halvskygge og skygge og gjør livet litt tøffere for ugresset rundt seg.

I Solbedet er det visst gode beiteforhold nå, for en enslig Kubjelle ringer i regnet. Den hadde nok gjerne sett at den hadde vært en del av en større flokk, og dersom jeg legger forholdene for fôr og vann bedre til rette, vil det kanskje bli muligheter for forøkning i flokken. Kanskje allerede neste år vil det være flerstemt klokkekiming i bedet.