Det lukter jul ved i inngangsdøra vår; de første sviblene har slått ut i blomst. Den søte, tunge svibellukta minner meg om førjulstid, selv om jeg aldri orker å ha løkene inne selv; jeg blir så kvalm av lukta. Nå som de blomstrer ute og gir beskjed om at det er vår, det er vår, tolererer jeg lukta mye bedre. Det er nesten så de lukter godt.

Nå som det er vår, har jeg vært så modig at jeg har beskjært hagens roser. Bjørka har museører, så da er det vel på tide å ta fram rosesaks. Jeg er ikke, til tross for deltagelse på tidligere rosekurs, særlig god på beskjæring, men jeg satser på at det går greit. Jeg har skjært lenger ned enn jeg har lyst til, jeg har passa på knopper som vender utover, og jeg har sørga for å skjære på skrå. Det blir sikkert greit. Bilder av blomstring kommer etter hvert.