Nå våres det skikkelig ute, og sånn som sola skinte og varma i dag, ble det helt bart på uteplassen. I morra håper jeg enda mer av plenen vil komme fram, og så håper jeg det vil tørke opp litt. Det er veldig vått, og det er ikke mange rundene jeg kan gå, før det er stygge merker på det som i løpet av sommeren skal bli til et tjukt, grønt og mykt teppe. Jeg blir hvert år helt knust når jeg ser hvordan plenen ser ut når snøen forsvinner og tenker hvert år at dette kommer ikke til å bli bra. Likevel blir det grønt og fint hvert gang. Riktignok ispedd mer mose enn jeg skulle ønske, men det er også grønt og mykt å trå på, så livet går videre likevel.
Det var ikke bare jeg som syntes det var stas med sol i dag. Jeg så årets første humledronning, stor og rund, og dessuten flagret årets første sommerfugl forbi. Jeg fikk ikke sett hva slags det var, men det er i grunn det samme. Jeg elsker både humler og sommerfugler. Egentlig forbinder jeg dem mer med sommer enn med vår, men når man er gift med en entomolog, lærer man ett og annet om hvordan det hele henger sammen, og det skal helst være en del humler å se på våren også. Ta vare på de dere ser, for de skal bygge bol til de humlene vi etter hvert får besøk av i hagen vår til sommeren.
Nytt for dagen var også snøklokkene som jeg plutselig oppdaga under plommetreet i Øvre Hage. De har riktignok vært store og grønne, men det var først i dag at de stod med store, hvite tårer på blomsterstilkene sine. Fantastisk at de kan komme opp sånn rett gjennom snøen. Jeg regner med at de i morra slår ut i blomst; de er så vakre!
Bulder synes livet ute i hagen begynner å bli skikkelig bra, og han har finni seg en favorittplass å nyte det. Personlig liker jeg ikke valget hans av sted, og etter hvert kommer jeg til å jage ham bort, men jeg skjønner at han foreløpig synes det er veldig deilig å få lov til å ligge et sted der det er godt og varmt – og tørt. Jeg har ikke planta noe i pottene ennå, så det går greit, og så er han jo så søt der han ligger!