Endelig, endelig!, kom våren! Og så fantastisk deilig det er når sola varmer, snøen smelter, og små spirer titter opp både her og der. Man kan praktisk talt høre at vinteren renner bort!

Jeg rydda litt i solbedet, for der var snøen gått helt. Det var så bart i bedene at flere puser har sett sitt snitt til å gjødsle bedet mens jeg venter på grønnere dager. Jeg er svært glad i katter, men slik gjødsling synes jeg ikke noe særlig om – særlig ikke når jeg har en tendens til å luke uten hansker! I fjor dekka jeg de verste partiene med litt granbar, for det likte ikke kattene å tråkke på. Mulig jeg må gjøre noe av det samme i år… Men under litt kvist og kvast fra fjorårets stauder, dukka det også opp hyggelige overraskelser; noen riktig så flotte tulipanknopper stod rødmende i sola. Fantastisk!

Det var liv ellers i hagen også. Faktisk var det første dag det var varmt nok til at Biene Maja og søstrene hennes kunne fly ut av kuben. De har vært inne i kuben i hele vinter for å holde den og dronninga varm, så nå var det nok deilig med en tissepause (de kan jo ikke gjøre slikt inne i selve kuben!). De fløy rundt i hagen og likte seg svært godt i sola der Bulder og jeg slappa av. Det ble faktisk litt mye surring til tider, og jeg var sikker på at han skulle få et stikk på nesa, siden han ikke kunne holde den unna disse uidentifiserte flyvende objektene som var å finne i umiddelbar nærhet. Det gikk heldigvis bra – både for Bulder og Maja. Ho og søstrene slikket sol og ladet helt tydelig batteriene, klare til nok en sesong. Imponerende!

Inne i hjørnet ved inngangsdøra har det lenge vært liv i blåveisen, men i dag var det et ekstra flott skue! Sola lyste opp både blader og kronblader, og lite er så blått som blåveis i mars. Jeg har tidligere nevnt at vårblomster ligger mitt hjerte nærmest, og det har sikkert mye med det å gjøre at vinteren endelig forsvinner og noe flott og fargerikt kommer fram og gir løfter om bedre tider. Blåveisens løfter tar jeg imot med åpne armer! Nå er det vår!