Sov, du vesle spire ung,
ennå er det vinter,
ennå sover bjørk og lyng,
roser, hyasinter.
Ennå er det langt til vår,
langt til rogn i blomstring står.
Sov, du vesle spire,
ennå er det vinter.

Zacharias Topelius

En stakket stund så det ut til at vinteren var på hell og at våren var kommet for å tine kalde bed og sjeler. Men sånn ble det ikke; kulda er tilbake, og det er bare å smøre seg med tålmodighet og vente en stund til. Særlig god på tålmodighet er jeg ikke, og aller helst skulle jeg sett at jeg kunne gått ut i hagen og gravd og planta og nytt. I stedet får jeg se tilbake på gode solskinnsdager og glede meg til det som kommer. For det kommer! Og det er sikkert sunt for kropp og sjel å måtet vente og glede seg til noe også, trøster jeg meg med. Jeg gleder meg!!