Det har vært en kald januar med grader helt ned mot minus 20. Det merkes godt i et gammelt hus som vårt, men enda bedre merker Johanne det der ho står alene og forlatt på nordsiden av huset. Riktignok var ho dekka med snø i store deler av januar, så det må ha varma noe, men det så likevel temmelig kaldt ut. Ja, vi lurte rett og slett på om ho var gått fra varm til kald og begynte å diskutere hva vi skulle gjøre med maten vår resten av sesongen. Men jammen meg har ho klart å holde varmen likevel! Og i dag i flere grader pluss og deilig sol (synd å ikke kunne tilbringe hele dagen ute i hagen – det er jo bart langsmed huskantene, så det er faktisk muligheter til å få ekte jord under neglene) var jeg ute med ny forsyning til henne. Ho gløda av glede og tok imot mine ofre med en varm takk.

Kompostering er magisk for meg! Jeg putter bananskall og brødbiter og annet matavfall ned i en plastkontainer, skrur på lokket, og kan om en stund hente deilig, flott jord til planter og kjøkkenhage. Det er helt fantastisk! Johanne er virkelig en grønn glede i vår hage!