I helga fant jeg ut at nå var det så langt! Nå skulle alle dahliaene få komme ut i sol og sommer i hagen. Jeg har i noen dager latt de stå ute i pottene i halvskygge, og jeg har sågar tatt de med inn på natta et par ganger, så jeg tenkte at dette burde gå greit.

Jeg har aldri hatt dahlia før, og som tidligere nevnt synes jeg det er litt pes med alt sånt som må overvintres inne og herdes før det plantes ut osv. Amsterdams overflod av fargesprakende dahliapakker gjorde at jeg likevel har hatt vinduskarmene fulle av knoller i potter siden påske. Det er dypt fascinerende hvor mye de vokser på så kort tid! I flere uker var pottene helt bare og i grunn ganske stygge, men da jeg planta dem ut nå, var de blitt store og struttende og knallgrønne. Noen hadde vokst til over en halvmeter!

Siden jeg ikke kjenner til dahlia fra før av, har jeg prøvd å lese meg litt opp på emnet, og jeg er virkelig spent på hvordan de vil klare seg ute i hagen. Blant annet må jeg finne ut om de må bindes opp, og jeg må også finne ut hvordan det er med gjødsling og stell.

Hvis dette viser seg å bli en suksess, ser jeg fint for meg at det kan bli enda trangere om plassen i vinduskarmene i årene som kommer. Men innen den tid er drivhuset satt opp!